Tragedien i Oslo og på Utøya!

Det har langsomt begynt å synke inn, - tragedien i Oslo og på Utøya. En uforståelig massakre som krevde uttallige menneskeliv. 22. juli 2011 er en dag alle i Norges land vil huske. Norge har fåt sin "11. september". En hel nasjon er i fortvilelse og bunnløs sorg.

 

Adressen til bildet ser du her.

Jeg har ikke ord, jeg er målløs. Ord blir fattige, nesten meningsløse. Tragedien har merket en hel nasjon, rystet en hel verden. For så uendelige mange mennesker, er livet snudd opp ned. Brutalt og hjerteløst har uskyldige mennesker mistet livet, familier har mistet sine kjære. De som kjempet sin livs kamp for å overleve, de er alle preget og merket for livet! En hel nasjon er i dyp sorg!

Adressen til bildet ser du her.

Oslo er min barndomsby. Her har jeg vokst opp i trygge og fredelige rammer. I likhet med så mange andre, har jeg et forhold til stedene tragedien har skjedd. Nå er barndomsbyen forvandlet til en krigssone. Tryggheten er brått blitt revet opp og etterlatt seg et dypt sår. Langsomt vil såret hele og gro.

I denne tiden må vi holde sammen! Vi må ikke la hat kome i mellom oss. Vi må vise hverandre omtanke og kjærlighet. Vi har gjort det før, og vi skal klare det igjen! 2. verdenskrig merket Norge som nasjon. Likevel vil jeg påstå at krigen førte til sterke verdier som nettopp samhold, styrke og kjærlighet til hverandre og landet vårt! Vi står sammen i vanskelige tider, slik vi står sammen i gode tider.  Hvert eneste år feirer vi nasjonaldagen med stolthet. I juni samlet vi oss oppover kysten i stolthet og hyllet Hurtigrutas direkte ferd fra Bergen til Kirkenes. Nå må vi mobilisere krefter til å gå videre som samlet nasjon. Forhåpentligvis kan kanskje denne tragiske hendelsen også tilføre noen nye og sterke verdier for landet vårt. Men det vil ta tid, lang tid.

Mine dypeste tanker går til alle som opplevde tragedien på nært hold, alle pårørende, - alle som mistet sin venn, kjæreste og familiemedlem. Sammen er vi sterke!

Briksdalsbreen i Jostedalsbreen Nasjonalpark!

Briksdalsbreen er en av mange brearmer som springer ut fra Jostedalsbreen.  Området ligger i Jostedalsbreen Nasjonalpark. Den blålige isen velter seg nedover fjellsiden i Oldedalen. Fargen i brearmen, - sjatteringer av blått, turkist og hvitt, er i sterk kontrast til fargespillet i fjellet. De rødbrune varme fargene i solsiden av fjellet, myker opp den kalde og harde i isen. I skyggesiden er det mørkere farger, hardere skall, kaldere inntrykk. Det hele får brearmen til å virke mektigere, tyngre og mer truende.

Brearmen ender opp i Briksdalsbrevatnet. I vannet flyter store isklumper og vitner om at breen er i forandring. De siste tiårene har Briksdalsbreen trukket seg mange hundre meter tilbake. Mens vi kjører fra breen nedover Oldedalen i elektriske bilder, passerer vi skilt som viser hvor langt breen en gang for flere 100 års siden, - veltet seg ned i dalen. Det er nesten ikke til å tro! Ismassene er erstattet av fossefall, bjørkeskog bratte svingete veier og rasteplasser.

Vi slynger oss nedover Oldedalen. Naturen er trolsk, vakker og stemningsfull. Luften er frisk. Rundt oss står mektige høyreiste fjell. Vi er stumme av beundring. Dett er få ting som kan måle seg med norsk fjellnatur!

Hva slags forhold har du til norsk natur?

Nasjonalromantikk i Loen!

Snørike fjelltopper, bondegårder, fjord og grønne daler, skaper en nasjonalromantisk ramme rundt tettstedet Loen. Innerst i Nordfjord i Sogn og Fjordane ligger tettstedet med 600 innbyggere. Hit, - stedet mange nordmenn knapt vet om, reiser turister fra hele verden for å se den storslåtte norske naturen.

Naturen i Loen er vakker, stemningsfull, trolsk, - dalene så bølgende og grønne. Fra terrassen på Alexandra hotell, nyter vi nasjonalromantikken, mens vi feier oss selv, - vår 10 års bryllupsdag.

Regnet siler ned, skyene ligger tett. Landskapet virker dramatisk, vilt og litt dystert. Så stopper regnet, skyene sprekker opp og lyset trenger igjennom. Det sterke hvite lyset endrer seg i takt med skyenes bevegelse rundt fjellene. Det er magisk, trolsk og stemningsfullt. På et øyeblikk forandrer landskapet seg fra dramatisk og vilt, til et landskap med myke linjer. Frem kommer grønne daler, blomsterenger, fjord, bebyggelse og høyreiste fjell. 

Vestlandet er kjent for smale, trange og svingete veier. Noen få kilometer fra Loen, finnes veistrekningen Olden - Innvik , som i 2008 ble kåret til Norges verste vei. Beviset på kåringen er plassert med synlige attraksjonskilt langs veistrekningen.

Med denne nasjonalromantiske atmosfæren, landskapet og naturen, skjønner jeg hvorfor mange tusen turister reiser akkurat hit hvert eneste år! Jeg håper ikke at vi nordmenn er i ferd med å glemme alt det vakre norsk natur har å by på! 
Klikk her hvis du vil lese mer om hva jeg har skrevet om vårt vakre vestland. 

 Hva er ditt favorittsted i Norge?

En sommerdag i Holmsbu!

Ingenting er som å nyte en sommerdag ved havnen på Holmsbu. Stedet er en idyllisk liten perle ved Oslofjorden, med hvite trehus, smale gater, små kafeer, fiskehandel og sjarmerende butikker.

Vi vandrer i stillhet, nyter det vi ser. På bryggen sitter glade barn på huk og fisker etter krabber. En og annen snekke er på vei ut i skjærgården, en seilbåt er på vei inn til bryggen. Himmelen er spekket med mørke skyer og svakt sollys. Lyset er nærmest magisk. Det er stemningsfullt i Holmsbu! 

Det er på slike steder som havnen på Holmsbu, som får meg til å føle en indre ro, en slags sjelefred. Jeg trenger ikke gjøre noe for å oppnå denne stemningen. Det er tilstrekkelig å bare være tilstede, - være mottakelig for stedets sjarme og atmosfære. Jeg lytter til måkeskrik, vinden som blåser og vannet som skulper. Jeg nyter synet av svanefamilien som svømmer, -nærmest flyter bortover vannet helt uanstrengt. Et øyeblikk er jeg tilbake til barndommens herlige minner. Det er sommer på Østlandet!

Hva er en minnerik sommerdag for deg?

Ten reasons to visit Norway`s summer haven!

Jeg tok utfordringen på strak arm, da den engelske nettsiden World Out There spurte om jeg ville skrive et gjeste innlegg om Norge! Klart jeg ville! Jeg er stolt av å være norsk, stolt av å bo i Norge, - så denne sjansen måtte jeg ta!

Jeg valgte å skrive om sjarmerende Bergen! Etter 11 år i byen, har jeg funnet mine egne sjarmerende oaser. Bergen har mye mer å tilby enn Bryggen, Fløyen og Ulriken! Hva med en søt chili kaffe på Dromedar, eller rett og slett prate med en Bergenser? Mulighetene er mange!

Les mitt gjeste innlegg "Ten reasons to visit Norway`s summer haven" her.

Bergens trange smau!

Hva gjør en by, et tettsted så spesiell og unik? Kan det være en enkel gate som skiller seg fra alt annet, et område som innbyr til et samlingspunkt? For meg er det summen av de små ting som kanskje er ubetydelig helt alene. Bergen by har mange unike særtrekk jeg setter uendelig stor pris på! Trange, smale brosteinsbelagte smau er en av dem!

Jeg simpelten elsker å vandre rundt i smauene. Det gir meg en slags tilfredsstillelse, en indre ro. Jakten etter det unike, det særegne, - det som skiller et smau fra et annet, er en slags umettelig sult.

Gatelangs vandring i smauene er nesten som vakker poesi. Det er en blanding, - en slags ubalanse av nasjonalromantisk idyll, og en skjørhet i det gamle og erverdige som kan slå sprekkes, falle sammen. Fargesterke rododendroer slynger seg oppover husvegger, dekorative blomsterpotter pynter opp inngangsdøren, - villblomstene stikker opp i ujevn takt mellom brosteinen. Bergens trange smau er sjarmerende, unike og idylliske!

Regnfulle Bergen!

Det er på slike dager som i dag, når regnet høljer ned fra åpen himmel, skyene ligger tett og lavt, vannpyttene utvider seg til små innsjøer på fortauskanten, - jeg setter ekstra pris på å trekke meg inn på en varm, intim og koselig liten kafé. 

Med en søt chili kaffe på Dromedar kaffebar i gågaten, sitter jeg i ly for regnet, vinden og alle paraplyene i byenes gater. Jeg sitter ved vinduet og observerer menneskene som haster forbi, paraplyer som vrenges, og barn som hopper i sølepyttene. Jeg nyter den varme, søte kaffen med et snev av chili. Jeg kjenner varmen brer seg i kroppen, energien strømme til. I grunnen er det ikke så verst med regn likevel.

En tilfeldig dame ute i regnet.

Med ny energi og varme, går jeg ut i det høljende regnet. Jeg knytter hetten litt strammere rundt hodet, plasker sjøstøvlene ut i vannpyttene, og kjenner vinden piske i ansiktet. Det er sommer, men det føles nesten som høst. Heldigvis er tempraturen varmere, luften svalere, og lukten av regn så frisk og ren. Mens jeg går her i regnet, tenker jeg at dette har også sin sjarm! Øsende, pøsende regn har sin sjarm, - så lenge du er villig til å se den, oppleve den!

Vakre Vestland!

Vi nordmenn er noe for oss selv! Vi har en unik evne til å samle oss, feire oss selv, og vise at vi er stolte av landet vårt! I fem, hele dager har vi benket oss foran TV-skjermene og fulgt Hurtigruten minutt for minutt. Det er ikke uten grunn at denne reisen blir kalt for "Norges vakreste eventyr." Naturen forandrer seg oppover kysten, - fra det vakre og naturlige, til det spektakulære og majestetiske. Jeg ble begeistret og fascinert! Som en følge av de fantastiske TV-bildene, bladde jeg gjennom mange bilder av Norges vakre natur. Her er min reise gjennom det vakre Vestland.

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik

med fagre fjell og fjord og tronge vik,

det stig i all sin venleik stort og vilt

og atter møter meg så mjukt og mildt.

Og gleda strøymer i meg still og stor

med glans av bjørkeli og blåe fjord.

Og i meg sjølv eg kjenner dypter av

den stille skogen og det store hav.

Min lette båt ein solblank kveld eg ror,

sjå fjell og himil sym på stille fjord,

og djupe dalen med sitt grøne fang,

som skin av lauv og blom frå lid og vang.

Sjå skuggane som kliv dei kvasse fjell,

lik dagsens timar tøyer seg mot kveld.

Det sveiper seg umtind og tronge dal

eit draumeslør av sumarnatti sval.

Sangteksten Vestland, Vestland er skrevet av  Sissel Kyrkjebø. 

En bedre kjærlighetserklæring til landsdelen, finnes vel knapt?