Annikens verden: juni 2011

onsdag 29. juni 2011

Regnfulle Bergen!

Det er på slike dager som i dag, når regnet høljer ned fra åpen himmel, skyene ligger tett og lavt, vannpyttene utvider seg til små innsjøer på fortauskanten, - jeg setter ekstra pris på å trekke meg inn på en varm, intim og koselig liten kafé.

Med en søt chili kaffe på Dromedar kaffebar i gågaten, sitter jeg i ly for regnet, vinden og alle paraplyene i byenes gater. Jeg sitter ved vinduet og observerer menneskene som haster forbi, paraplyer som vrenges, og barn som hopper i sølepyttene. Jeg nyter den varme, søte kaffen med et snev av chili. Jeg kjenner varmen brer seg i kroppen, energien strømme til. I grunnen er det ikke så verst med regn likevel.

En tilfeldig dame ute i regnet.

Med ny energi og varme, går jeg ut i det høljende regnet. Jeg knytter hetten litt strammere rundt hodet, plasker sjøstøvlene ut i vannpyttene, og kjenner vinden piske i ansiktet. Det er sommer, men det føles nesten som høst. Heldigvis er tempraturen varmere, luften svalere, og lukten av regn så frisk og ren. Mens jeg går her i regnet, tenker jeg at dette har også sin sjarm! Øsende, pøsende regn har sin sjarm, - så lenge du er villig til å se den, oppleve den!

tirsdag 28. juni 2011

Vakre Vestland!

Vi nordmenn er noe for oss selv! Vi har en unik evne til å samle oss, feire oss selv, og vise at vi er stolte av landet vårt! I fem, hele dager har vi benket oss foran TV-skjermene og fulgt Hurtigruten minutt for minutt. Det er ikke uten grunn at denne reisen blir kalt for "Norges vakreste eventyr." Naturen forandrer seg oppover kysten, - fra det vakre og naturlige, til det spektakulære og majestetiske. Jeg ble begeistret og fascinert! Som en følge av de fantastiske TV-bildene, bladde jeg gjennom mange bilder av Norges vakre natur. Her er min reise gjennom det vakre Vestland.

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik

med fagre fjell og fjord og tronge vik,

det stig i all sin venleik stort og vilt

og atter møter meg så mjukt og mildt.

Og gleda strøymer i meg still og stor

med glans av bjørkeli og blåe fjord.

Og i meg sjølv eg kjenner dypter av

den stille skogen og det store hav.

Min lette båt ein solblank kveld eg ror,

sjå fjell og himil sym på stille fjord,

og djupe dalen med sitt grøne fang,
som skin av lauv og blom frå lid og vang.

Sjå skuggane som kliv dei kvasse fjell,

lik dagsens timar tøyer seg mot kveld.

Det sveiper seg umtind og tronge dal

eit draumeslør av sumarnatti sval.

Sangteksten Vestland, Vestland er skrevet av Sissel Kyrkjebø.

En bedre kjærlighetserklæring til landsdelen, finnes vel knapt?

søndag 26. juni 2011

Tunisias mangfold!

Jeg har sjelden vært i et land, som har et så allsidig landskap som Tunisia! Langstrakte strender, eksotiske palmer, majestetiske fjell dekket av furutrær, steppe ørken og den vakre gylne Sahara-ørken! Det er små og store oaser så langt øye kan se!

På vår reise til Tunisia, bodde vi i badebyen Hammamet. Hit reiser mange badeglade turister fra hele Europa. Det er mye å oppleve i Hammamet! Innenfor den gamle medinaen fra 1500 tallet, kan du knapt gå i fred av innpåslitne selgere. Jeg må innrømme at livet innenfor medinaen er fascinerende! Det oser av liv! Det er en vill blanding av støy, sterke lukter, fargerike krydder, teppebutikker, vesker, lær og nydelige hvitkalkede hus.

En spasertur langs de hvitkalkede husene innenfor medinaen, - er en herlig avveksling fra sol og bad. Blå dører og fargerike blomster som klatrer oppover husveggene, forsterker det rene hvite. Det er idyllisk! Å stå på utsiktpunktet ved medinaen, mens solen senker seg over appelsintrærne og ned i det lyseblå klare havet, - er et uforglemmelig øyeblikk!

I byen El Jem står et mektig romersk colosseum. Amfiteateret er like stor som den i Roma, men byggverket i Tunisia er i mye bedre stand! Amfiteateret er imponerende 148 meter lang, 122 meter bred, og 35 meter høy. I 1695 ble det skutt et stort hull i veggen på Colosseum, for å avdekke gjemmesteder av dissidenter mot osmanerne. Colosseum hadde plass til et sted 30 000 og 45 000 tilskuere. Størrelsen er mektig imponerende, med tanke på at byen hadde 30 000 innbyggere! Byen var svært velstående, og ønsket tydeligvis å imponere sine besøkende!

Http-adressen til bildet finner du her.

Http-adressen til bildet finner du her.

Et av de magiske øyeblikkene på vår reise i Tunisia, er rideturen på dromedar ved soloppgang i Sahara ørkenen. En intens, sterk og litt kvalmende lukt slår imot oss når vi spaserer ut av bussen mot dromedarene. De ligger dovent og venter på sine passasjerer. Jeg setter meg i kurven på min utdelte dromedar. Dyre passeren klasker på dyrets kropp, - og vips reiser dromedaren seg. Jeg vugges brått fram og tilbake, til den dromedaren oppreist. Luften er kjølig og kald. I rolig og vuggende bevegelser, kommer vi dypere inn i ørkenen.

Å se soloppgangen fra tilskuerplass i sanddynene i Sahara, er et uforglemmelig minne. Det lar seg vanskelig beskrive med ord. Vi rir tilbake til sivilisasjonen, solen varmer intens. Det er lite som minner om den kjølige luften før soloppgang.

I Tunisia er det flere store saltsjøer. Jeg må innrømme at det er et merkelig, men samtidig et vakkert syn! Se for deg en diger innsjø dekket av et uendelig tykt lag med salt. Jeg går barbent over dette salt lokket. Det er nesten like hardt som å gå på asfalt! Salt laget risper under fotsålene mine. Det føles som jeg skrubber føttene mine for hvert skritt jeg går. Jeg spaserer bort til en av de åpne "kulpene". Det er så vakkert! Fargene forandrer seg fra beige til hvitt, rødt. Jeg dypper føttene mine forsiktig ned i den lille vannpytten. Det føles så mykt, så bløtt. Saltlaget etterlatter en liten hinne på leggene.

Saltsjøer dannes når vannet som strømmer inn i innsjøen, med sine oppløste salter og mineraler, ikke kan komme ut igjen fordi innsjøen ikke har avløp. Deretter fordamper vannet og etterlater seg de oppløste saltene i sjøen slik at saltholdigheten i vannet øker.

Himmelen i Tunisa er så blå, havet så krystallklart, og solen så gyllen. En bedre ramme for en herlig og avslappende ferie, - finnes vel knapt?

lørdag 25. juni 2011

Ville Afrika!

Fra jeg var en neve stor, har jeg hatt en drøm om å oppleve de ville dyrene i Afrika! Det var nok garantert en innflytelse fra barnesangen som lokket meg. Min kjære tante og onkel var på safari i Sør Afrika. Med seg hjem i kofferten, hadde de boken ” South African Animals in the wild”. Jeg var ni år og ble totalt fengslet av de fargerike bildene! Ville dyr på savannene, i elvene, - sovende og jaktende. Hit skulle jeg, - til de ville dyrene i Afrika!

Bilder fra boken:

I barndommen trodde jeg at Afrika var en eneste stor savanne med ville dyr. Det var nærmest utenkelig at jeg mange, mange år senere skulle reise til nettopp Afrika på badeferie! Afrika var for meg synonymt med safari! Ingen ting annet! Etter flere ferieturer til Tunisia og Egypt så har jeg fortsatt til gode å oppleve min store drøm! Nå blir heldigvis drømmen snart til virkelighet!