Store kontraster i Ho Chi Minh City!

Ho Chi Minh City byr på helt andre opplevelser enn de andre stedene vi har besøkt i Vietnam. Ho Chi Minh City mer vestlig. Det kryr av store kaffekjeder og moderne kjøpesentre. Det er lite som minner om det karakteristiske hverdagslivet på fortauskanten, som vi opplevde i Hanoi. Noen likhetstrekk fra hovedstaden Hanoi, er det likevel. Støyen fra summende mopeder, tutende biler, og utfordringen med å krysse veiene i myldret av mopedister. Opplevelsene fra Hanoi finner du her. 

Det er nærmest umulig å være i Vietnam, uten å tenke på Vietnamkrigen. Et besøk i War Remnants Museum, er nærmest obligatorisk. Et besøk i krigsminnemuseet gjør noe med deg rent følelsesmessig. Inntrykkene er sterke. Veldig sterke. Bilder av tortur, lidelser, deformerte kropper. Synlige tegn på grusomhetene som ble begått under Vietnamkrigen. Museet viser fram torturinstrumenter som ble brukt under krigen. Gjern lenker, elektrisk stol, miner, maskingevær. Utstyr som er skapt for tortur. Skapt for å drepe.

 Brutale tall for Vietnams tap under frigjøringskrigene (1954-75):

• 1 million drepte soldater
• 2 millioner drepte sivile
• 2 millioner invalide
• 2 millioner skadde
• 1 million foreldreløse
• 6 millioner flyktninger

Mens vi var i Ho Chi Minh City i februar 2010, feires det kinesiske nytt år i Asia! Året 2010 er tigerens år! Festivalen heter Tet, og er en stor høytid i Vietnam. Familier samles, - det er ekstra fokus på omsorg og familieverdier. Vietnam er pyntet etter alle kunstens regler! Hovedgaten er stengt for trafikk. Den ellers så trafikkerte veien, er dekket av blomster, lykter og belysning.

Asiatere er eventyrlige på markeringer. Inngangen til et nytt år, er intet unntak! Selve nyttårsfeiringen, ble feiret med fargesprakende fyrverkeri. Sammen med tusenvis av forventningsfulle tilskuere, jublet og klappet av begeistring.

The Water Puppet Teater, gir oss et magisk øyeblikk i storbyen. Dekorative dukker beveger seg elegant på vann, forfulgt av drager. Musikken er helt spesiell. Ved hjelp av trommer og musikantenes egne stemmer, tryller de fram musikalske toner. Dukketeater på vann, er en vietnamesisk tradisjon som går tilbake til det 11. århundre e.Kr. Dagens vietnamesiske vann dukkespillere er en unik variant av den gamle asiatiske marionett tradisjonen.

Den merkeligste kaffeopplevelsen jeg har hatt i Asia, er i Ho Chi Minh City. Vi oppsøkte en kjent Vietnamesisk kaffebar som serverte egen kaffespesialiteten, - kaffe laget av
grevlingens ekskrementer! Kaffen falt riktignok ikke helt i smak, men ble utvilsomt en annerledes kaffeopplevelse! 

`

Opplevelsene våre i Vietnam er mange og varierte!

Dyriske opplevelser på Mekong River!

For flere hundre år siden, levde det krokodiller i Mekong elven. Nå lever krokodillene i egen krodillefarm rett ved siden av elven. Det er i grunnen skummelt nok! En murvegg langs elven, skiller disse skumle skapningene. Innenfor murveggene, lever 200 krokodiller. De fleste ligger i klynger under et skyggefult tre, mens en og annen ligger alene halvveis i bassenget, og halvveis på land.

Vi klatrer opp på muren for å få best mulig oversikt over skapningene. Vi nærmest balanserer på en smal bro med rekkverk, som når meg rett ovenfor knærne. Vi ser rett ned på krokodillene. I enden av hvert basseng, er det en stor åpning i gelenderet. Jeg går med tunga rett i munn., jeg er fokusert, - utrolig fokusert. Under meg ligger krokodillene. Det føles skremmende! Jeg trår feil med krykken, og treffer gelenderet med et hult smell. Krokodillene beveger seg brått. De gjør seg liksom klare til kamp, klare til å fange byttet. De er raske og oppmerksomme. For å gjøre det hele mer skremmende, balanser guiden vår på muren utenfor gjerdene. Krokodillene følger hver minste bevegelse.
 

Krokodillene blir oppbevart på krokodille farmen til de er 12-15 år. Når de er store nok, bøter de med livet. Skinnet blir behandlet og tryllet fram til lekre belter, lommebøker og vesker. Krokodilleskinn er en eksklusiv vare.

Neste dyriske opplevelse langs elven, får vi mens vi nyter en kopp te under en skyggefull parasoll. I god avstand fr vårt bord, legger vi merke til at noen samles rundt et bur. En stor babyslange blir tatt opp og lagt rundt halsen til tøffe besøkende. Jeg er lettet ovr at vi sitter mange meter unna! Guiden vår går bort til slangen og tar den med seg til bordet vårt. Jeg merker at pulsen øker umiddelbart. Etter litt klønete forsøk, får jeg omsider slangen rundt halsen. Den er tung! Slangekroppen spenner, den er urolig. Jeg begynner å svette. Langsomt beveger den hodet mot underarmen min. Jeg ønsker å skrike, slippe taket, gå i dekning. Guiden tar over slangen, og fører den tilbake til sin mor. Den faller til ro. Jeg derimot, er skrekkslagen! Opplevelsen ga meg slangeskrekk. Jeg er merket for livet!

Vi setter oss tilbake under den skyggefulle parasollen. Guiden vår vinker oss bort til en bikube. Han vil vise fram biene som produserer honningen vi tilsatte i teen. Modig går han bort til boksen, og trekker opp et brett med tusenvis av bier. Han har ingen beskyttelse. Vi står lamslåtte og observerer det hele.

Det er uten tvil forskjeller på krav til sikkerhet i Vietnam og hjemlandet i kalde Nord! Ved flere anledninger, har jeg følt at det er totalt mangel på sikkerhet!

Elvecruice på Mekong River!

Så kom endelig tidspunktet, øyeblikket vi har ventet på, - nemlig å gå om bord i vår private båt. I to døgn, er båten vårt tilholdssted, - vårt lille romantiske rede. Mannskapet på fem, gjør alt de kan for å gjøre cruiset til en minnerik opplevelse. Og det ble det. Definitivt!

 

Det er cruiset første dag. Båten driver rolig langs elvebredden. Mannen min og jeg, sitter på øvre dekk i stillhet. Vi beundrer det vi ser, vi nyter alle inntrykk. Langs elvebredden, ser vi vietnamesisk hverdagsliv. Kvinner som sitter på trammen og vasker opp. Menn som står i elven og vasker båten. Barn som leker i elven. Herlig barnelatter og gledes-hyl. I det de oppdager båten vår, settes liksom alle aktiviteter på vent. Alt stopper opp på et vis. Så ser vi brede smil, og ivrige barnehender, som vinker til oss. Vi sitter på dekk, og vinker like ivrig tilbake.

Mannskapet tryller frem smakfulle retter. Så fort det er en ny rett ved bordet, trekker de seg tilbake. De vil ikke forstyrre, være i veien, - for oss. Det blir liksom til en vane, at vi trekker oss tilbake til solplassen, orkesterplassen, etter hvert måltid. Jeg sovner nesten umiddelbart i armkroken til min kjære. Jeg våkner tidsnok til å se solnedgangen. Den blendende solen som senker seg, og bli borte bak fjellene. Det er nesten magisk. Det er som å slå av en bryter for alt lys. Sammen med lyset, forsvinner liksom lyden. Det blir stille. Uendelig stille. Det er kveld på Mekong elven.

Det er cruisets andre dag. Båten vår glir videre langs elvebredden. Vi nyter det vi ser. Med jevne mellomrom, kaster mannskapet ut anker. Guiden vår, Ståle og jeg hopper om bord i en mindre båt og tøffere omkring på elven. Vi besøker små idylliske øyer. Vi får et innblikk øybeboernes liv.

Vi besøker små arbeidsplasser som forvandler kokosnøttens innhold til søte fristelser. Det ligner litt på karameller i konsistensen, men smaken er søtere. Forskjellige ingredienser brukes som smakstilsetter, blant annet ingefær. Guiden vår forteller at det er lurt å drikke te, når vi spiser disse søte fristelsene. Det forhindrer at søtsakene fester seg i tennene. Vi drikker te, og spiser søtsaker. Vi går videre til neste arbeidsplass. Ris forvandles til tynne klebrige rislapper. De er nesten gjennomsiktige. En kvinne snur rislappene med stødige hånd. Hun steker opptil 100 rislappper i løpet av en time. Det er et imponerende syn!

Det er cruisets siste dag. Vi forlater båten og mannskapet i My Tho. Vinker de farvel, mens vi tøffer langs elvebredden. Solen varmen, himmelen er skyfri. Vi går i land på øy, og spaserer på smale stier.  Vi spaserer til en bonsai hage. Store, imponerende, og velklipte bonsai trær, står plassert ved inngangspartiet. Det er et flott syn!

En robåt venter på oss ved elvebredden. Mannen som skal ro oss, står stødig og balanserer i enden av båten. Vi glir langsomt langs elven under skyggefulle trær. Det føles svalt. Stillheten vekker sansene, inntrykkene, opplevelsene. Denne delen av elven, er et paradis! Vi ser lyset langsomt trenge seg gjennom trærne. Solstrålene treffer huden, det varmer, stikker. Om bord i fiskebåten, får vi servert hver vår kokosnøtt. Melken er søt og lunken. Vi drikker melken i stillhet. Kaien i My Tho kommer stadig nærmere. Vi går i land, og vinker farvel til Mekong elven. Elve cruiset er over, - for denne gang.

Elvecruiset på Mekong River, var en magisk opplevelse! Hverdagsøyeblikkene langs elvebredden, er alt annet enn det vi har sett i byene. Dette er noe som bør oppleves! Vi besøkte små og store steder, og vi så knapt en vestlig turist!

Reiseruten for cruiset:

Reisen fra Phnom Penh i Kambodsja, til Chau Doc i Vietnam var en ren transportetappe med speedbåt. Til tross for motorduren, var det herlig stillhet rundt oss. Fra Chau Doc til My Tho, ferdes vi på langs elvebredden.Siste strekning fra My Tho til Ho Chi Minh City, var en ren transportetappe med bil. Det var merkelig å ferdes på landeveien, etter innholdsrike dager langselvebredden.