Tragedien i Oslo og på Utøya!

Det har langsomt begynt å synke inn, - tragedien i Oslo og på Utøya. En uforståelig massakre som krevde uttallige menneskeliv. 22. juli 2011 er en dag alle i Norges land vil huske. Norge har fåt sin "11. september". En hel nasjon er i fortvilelse og bunnløs sorg.

 

Adressen til bildet ser du her.

Jeg har ikke ord, jeg er målløs. Ord blir fattige, nesten meningsløse. Tragedien har merket en hel nasjon, rystet en hel verden. For så uendelige mange mennesker, er livet snudd opp ned. Brutalt og hjerteløst har uskyldige mennesker mistet livet, familier har mistet sine kjære. De som kjempet sin livs kamp for å overleve, de er alle preget og merket for livet! En hel nasjon er i dyp sorg!

Adressen til bildet ser du her.

Oslo er min barndomsby. Her har jeg vokst opp i trygge og fredelige rammer. I likhet med så mange andre, har jeg et forhold til stedene tragedien har skjedd. Nå er barndomsbyen forvandlet til en krigssone. Tryggheten er brått blitt revet opp og etterlatt seg et dypt sår. Langsomt vil såret hele og gro.

I denne tiden må vi holde sammen! Vi må ikke la hat kome i mellom oss. Vi må vise hverandre omtanke og kjærlighet. Vi har gjort det før, og vi skal klare det igjen! 2. verdenskrig merket Norge som nasjon. Likevel vil jeg påstå at krigen førte til sterke verdier som nettopp samhold, styrke og kjærlighet til hverandre og landet vårt! Vi står sammen i vanskelige tider, slik vi står sammen i gode tider.  Hvert eneste år feirer vi nasjonaldagen med stolthet. I juni samlet vi oss oppover kysten i stolthet og hyllet Hurtigrutas direkte ferd fra Bergen til Kirkenes. Nå må vi mobilisere krefter til å gå videre som samlet nasjon. Forhåpentligvis kan kanskje denne tragiske hendelsen også tilføre noen nye og sterke verdier for landet vårt. Men det vil ta tid, lang tid.

Mine dypeste tanker går til alle som opplevde tragedien på nært hold, alle pårørende, - alle som mistet sin venn, kjæreste og familiemedlem. Sammen er vi sterke!