søndag 31. juli 2011

Langs Comosjøens bredder i Nord-Italia!

I følge reisehåndbøker, er Comosjøen selve skjønnhetsdronningen av de italienske sjøene! Vi lot oss forlokke av beskrivelsen om turkist og safirfarget vann, - noe som viste seg å være langt fra sannheten! Vannet er mørkt og grumsete. Jeg krysser fingrene for at vannets dystre og mørke farge, skyldes et steinras fra fjellets bratte vegg, en snau uke før vår ankomst. Til tross for grumsete vann, er Comosjøen absolutt en skjønnhet!



Det er fjell og sjø så langt øyet kav se. I horisonten sees de sveitsiske alper. Majestetiske høyreiste, snøkledde klipper. Det er praktfullt og vakkert!



Langs sjøens bredder ligger flotte villaer, velstelte hager og frodige parker. I århundrer har Comosjøen tiltrukket seg rikfolk som har bosatt seg her i sine storslåtte villaer. Vår kvinnelige guide forteller oss med innlevelse og lidenskap, at George Clooney har sitt ferieparadis langs Comosjøens bredder. Vi knipser i vei i håp om at vi klarer å fange opp riktig villa i kameralinsen. Vi mistenker guiden vår for å være George Clooney fan, hun forteller om han i små og store sammenhenger, så ofte hun får sjansen. I forbindelse med steinraset uken før vår ankomst, kunne italienske nyhetskanaler fortelle at George Clooneys villa ikke var skadet etter steinraset. Guiden vår smilte i ren lettelse!

Villa Oleandra tilhører George Clooney. Bildet er lånt herfra.


 I villa Balbianello ble deler av Casino Royale (James Bond) og Star Wars filmet.

Bebyggelsen langs Comosjøens bredder, følger landskapet oppover fjellene. Oppover åsene og fjellsiden, ligger klynger med rustikke hus. Så fortsetter landskapet med sin grønne og frodige vegetasjon, før en og annen kirke og hus dukker opp i synsfeltet høyt oppe i fjellskråningen. Dette er steder som ”ingen kunne tru at nokon kunne bu”!  Det er bratt og kupert, fjellveggen stuper nærmest ned i sjøen. Landsbyene ser så skjøre ut der de klamrer seg fast til det mektige fjellandskapet.



Det som fascinerer meg mest med landskapet langs Comosjøens bredde, er fjellets myke kurver og frodige vegetasjon, som brått endrer seg til høyreiste majestetiske klipper. Det grønne frodige landskapet forvandles til harde slipte fjellvegger uten vegetasjon. Ved foten av fjellene speiler landskapet seg i sjøens mørke overflate. Lyset skaper sterke kontraster i vakre landskapet.

lørdag 30. juli 2011

Byvandring i Asti!

Etter en herlig uke med vinlandskap så langt øyet kunne se, er vi tilbake til bylivet i nordvest Italia. I den sjarmerende byen Asti, vandrer vi gatelangs fra morgen til kveld. Bebyggelsen er dekorert i duse fargenyanser av oker, rust og oransje. Jeg er bergtatt av oransje fargetoner, - så for meg er det et paradis å vandre i Astis gater. Fargenyansene gir meg indre ro, en slags balsam for sjelen.


Asti er en by som tilfredsstiller sansene! På piazzaene er det utendørskafeer, restauranter og vinbarer. Det er uttallige små gastronomiske spesialforetninger innen ost, kjøtt og vin. De frister med spesialiteter fra Piemonte, som for eksempel den hvite geitosten Robiola, et deilig stykke hare, fersk tajarin (pasta) med kjøtt og tomatsaus, og den søte sprudlende vinen Moscato Asti.


Vi nyter hverdagslivet som utspiller seg i de trange gatene. En kvinne feier fortauet utenfor bygården. Noen eldre damer diskuterer hverdagsformaliteter mellom en balkong og piazzaen nedenfor. De gestikulerer og bruker kroppsspråk for å uttrykke sine meninger. Jeg fryder meg over å være vitne til det jeg ser. Det er så stemningsfullt, så fascinerende!


Vi går på kryss og tvers i byen mellom slott, monumenter og kirker. Midt blant byens severdigheter, dukker det opp en bitteliten park med trådløs WiFi. Et naturlig samlingspunkt for byens ungdommer. Parken er dekorert med ulike skulpturer.



Jeg er fascinert av fontener, og lar meg begeistre av fontenen på piazza Medici. Statuen av en muskuløs mann , avkjøler kroppen sin i vannstrålen som rager høyt til værs. Vannet og sollyset fremhever de kraftige musklene i mannens velformede kropp. Et herlig syn!


Byvandring i Asti tilfredstiller mange sanser! Asti er en herlig og sjarmerende by!

fredag 29. juli 2011

Transportetappe med tog og buss i nordvest Italia

Vi har tilbakelagt flere transportetapper med tog, buss og taxi på vår ferd i nordvest Italia. Det er konsekvensen når den eneste bilen vi kan leie med automatgir, er en bitteliten Smart uten plass til bagasjen vår. Vi møtte opp på togstasjonen i Milano noen timer før toget forlot perrongen. Med en koffert, rullestol og krykker, ble den første etappen en utfordring når billetten ikke inkluderte sitteplass. Vi satt oss ned på de første ledige plassene vi fant, i håp om at akkurat disse plassene ikke var reservert. Etter å ha byttet seteplass noen ganger, var det ingen bønn, - vi måtte stå det siste stykket til Voghera. Vi klamrer oss fast til veggen og bagasjen. Korridorene var fulle av folk, - vi var slett ikke de eneste uten plassbillett!


Så kom togbyttet i Voghera. Vi haster oss ut på perrongen, klatret opp og ned trappene med bagasjen (til vår fortvilelse oppdaget vi muligheten for å krysse jernbanesporene etter at vi hadde forsert trappene). Vi rakk så vidt neste tog. Vi er i ferd med å gå ombord i det konduktøren vinker oss av i siste liten. Vi stiller oss undrende til alt som blir sagt på italiensk. I det toget er i bevegelse skjønner personalet at vi likevel skulle vært med toget som ruller langs perrongen. De slår ut med armene, rister oppgitt på hodet og sier at neste tog går om en time.


En time senere sitter vi på toget videre på ferden til Asti, hvor vi skal bytte til buss den siste etappen. Kreftene begynner å ebbe ut. Etter tidsskjema for reisen, skulle vi snart vært ved veis ende. Bussen kommer ikke, vi venter og venter. Tålmodigheten har begynt å briste. Vi legger reserveplaner, undersøker togtider og andre busser. Drøye to timer senere sitter vi på bussen til Alba. Vi kjører på gamle, smale veier gjennom bebyggelse, snirkler oss gjennom gatene. Noen steder er det så trangt at bussen må rygge for å klare svingene. Landskapet endeløse sletter, får oss til å glemme den krevende reisen en liten stund.


Det er dette vi har kommet for å se, oppleve, - vinlandskapets uendelige sletter. Vi er ved veis ende! I en uke skal vi nyte Piemontes vakre landskap!

torsdag 28. juli 2011

Panaoramautsikt fra landsbyen La Morra!

Den lille landsbyen La Morra ligger på Piemontes høyeste topp. Klynger av små hus og kirketårn klamrer seg fast til landskapet. Den rustikke landsbyen, rager høyt over slettene med vinlandskap. På vår Vespa, snirkler vi oss gjennom smale og svingete veier, kjører gjennom vinranker, og bestiger de bratte bakkene opp til La Morra. På toppen nyter vi den fantastiske utsikten over Piemontes vakre landskap.



Under oss ligger et fantastisk teppe med vinlandskap som bølger seg gjennom terrenget. Vi har vært en del av dette landskapet i flere dager, men likevel lar vi oss beundre. I synsfeltet ligger byene Alba, Barbaresco og Barolo. Byene er uendelig mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, men vinmarkene er gigantiske! Området i synsfeltet, produserer 35 % av den verdenskjente Barolovinen, - kongenes vin.

 




La Morra en sjarmerende by med bratte enveiskjørte gater og mangfoldige trapper. Husene er malt i sterke farger og pyntet med fargerike potter og frodige blomster. Det er lett å finne roen og nyte atmosfæren på et sted som dette.






Vi suser videre på vår Vespa, gjennom La Morra, forbi vinbarer og utendørs restauranter, og videre i Piemontes vakre vinlandskap.

onsdag 27. juli 2011

En regnfull dag i Montelupo Albese i Piemonte!

Tåken ligger tett over vinmarkene i den vakre dalen i Montelupo Albese i Piemonte. På et øyeblikk har det ellers så fargerike og vakre landskapet forduftet, trukket seg tilbake. Det eneste vi ser er regndråpene og den seige, tunge tåken. Landskapet er uten konjekturer, uten former.




 

Regndråpene treffer underlaget med taktfulle slag. Det danner seg små vannpytter på terrassen. Dråpene henger tungt, før de river seg løs i fritt fall mot underlaget.



Like plutselig som tåken dekket over landskapet, - trenger sollyset seg nå igjennom. Himmelen sprekker opp. Landskapets myke former åpenbarer seg med ny glød. Fuktigheten og regndråpene forsterker fargene. Sollyset forsterker landskapets kontraster. Forandringene er som vakker poesi.

Vinlandskapet i Piemonte!

Vi er i vinmarkene i Piemonte i nordvest Italia. Det er vinlandskap så langt øyet kan se. Vinrankene bølger seg nedover landskapet, slynger seg gjennom daler og bratt terreng. Fargene er sterke og klare, - nyanser av grønt, gult og rødt. På toppene i landskapet, er det små rustikke landsbyer.






Vi sitter i stillhet og nyter landskapet. Det er så beroligende og vakkert. Øynene blir aldri lei av å hvile blikket på de samme punktene. Det er så fredelig og stille. Det er oss og naturen, - vinmarkene i Piemonte.





På vår oppdagelsesferd i Piemonte, kjører vi på trange og smale veier mellom vinrankene med vår Vespa. Drueklasene henger tungt og tett langs veikanten. Mens vi står og beundrer drueklassene, ser vi at jordfargen endrer seg i terrenget. Noen av druesortene dyrkes i sandholdig jord, andre i mer leirholdig jord, - og noen dyrkes i en blanding av forskjellig jord.






Det er fascinerende å se hvordan landskapet forandrer seg med lyset. Solen kaster skarpe skygger over vinrankene. Langsomt går solen ned i vest og skyggene i landskapet får en mykere form, før konjekturene blir borte i mørket.

mandag 25. juli 2011

Tragedien i Oslo og på Utøya!

Det har langsomt begynt å synke inn, - tragedien i Oslo og på Utøya. En uforståelig massakre som krevde uttallige menneskeliv. 22. juli 2011 er en dag alle i Norges land vil huske. Norge har fåt sin "11. september". En hel nasjon er i fortvilelse og bunnløs sorg.

 

Adressen til bildet ser du her.


Jeg har ikke ord, jeg er målløs. Ord blir fattige, nesten meningsløse. Tragedien har merket en hel nasjon, rystet en hel verden. For så uendelige mange mennesker, er livet snudd opp ned. Brutalt og hjerteløst har uskyldige mennesker mistet livet, familier har mistet sine kjære. De som kjempet sin livs kamp for å overleve, de er alle preget og merket for livet! En hel nasjon er i dyp sorg!

Adressen til bildet ser du her.

Oslo er min barndomsby. Her har jeg vokst opp i trygge og fredelige rammer. I likhet med så mange andre, har jeg et forhold til stedene tragedien har skjedd. Nå er barndomsbyen forvandlet til en krigssone. Tryggheten er brått blitt revet opp og etterlatt seg et dypt sår. Langsomt vil såret hele og gro.


I denne tiden må vi holde sammen! Vi må ikke la hat kome i mellom oss. Vi må vise hverandre omtanke og kjærlighet. Vi har gjort det før, og vi skal klare det igjen! 2. verdenskrig merket Norge som nasjon. Likevel vil jeg påstå at krigen førte til sterke verdier som nettopp samhold, styrke og kjærlighet til hverandre og landet vårt! Vi står sammen i vanskelige tider, slik vi står sammen i gode tider.  Hvert eneste år feirer vi nasjonaldagen med stolthet. I juni samlet vi oss oppover kysten i stolthet og hyllet Hurtigrutas direkte ferd fra Bergen til Kirkenes. Nå må vi mobilisere krefter til å gå videre som samlet nasjon. Forhåpentligvis kan kanskje denne tragiske hendelsen også tilføre noen nye og sterke verdier for landet vårt. Men det vil ta tid, lang tid.

Mine dypeste tanker går til alle som opplevde tragedien på nært hold, alle pårørende, - alle som mistet sin venn, kjæreste og familiemedlem. Sammen er vi sterke!

søndag 24. juli 2011

Milanos Duomo, - tredje største katedral i verden!

Duomoen i Milano er gigantisk, mektig og vakker på sitt eventyrlige vis. Taket er en skog av 140 gotiske katedralspirer. Utskjæringene er detaljerte, og utsmykket med flere statuer. Øverst på hver eneste spire, - står en mektig og rank statue med sin egen symbolske og historiske betydning.



For å komme til øverste utsiktspunkt på katedralens eventyrlige tak, klatrer du opp og ned utallige trinn, vandrer langs smale stier forbi spirene, bøyer deg under strebebuene, går langs takskjeggene, - og til slutt klatrer du opp på skipets bratte tak. Mens min kjære ektemann klatrer opp til utsiktspunktet, og til slutt nyter den enorme utsikten over Milano by, - ligger jeg på takskjeggene og hviler. Det er så stille på denne delen av taket, – en slags religiøs ro som senker seg. Uansett hvor øynene mine hviler mot den blå himmelen, er det høyreiste gotiske spirer i synsfeltet.

Adressen til bildet er du her.
Det tok nesten 430 år å fullføre Milanos katedral, - den tredje største katedralen i verden. Utvendig er katedralen utsmykket med over 3500 statuer. Det er mektige og høyreiste bronsjedører med uttallige relieffer.


  

Innvendig står 52 massive søyler og støtter det mektige byggverket. Å vandre inne i katedralen er en stemningsfull opplevelse.  Flere betydningsfulle paver ligger begravet i katedralen. Noen tenner lys og kneler foran alteret i ærbødighet. De enorme vindusmaleriene i glass, skaper sterke fargeeffekter i et ellers så dunkelt og stemningsfullt interiør. Den samme effekten har det mønstrete marmorgulvet. Langs sidegangene henger det mektige og fargerike malerier.




Det er vankelig å forstå all symbolikk og historie som ligger bak et så mektig byggverk. Jeg lar meg likevel fascinere og beundre av Milanos enorme katedral.

Hvilke serverdigheter oppsøker du på reiser?