mandag 29. august 2011

Annikens Verden er flyttet til eget domene!

Bloggen min "Annikens Verden" er flyttet! Klikk her for å se den nye bloggen min!


 I ”Annikens Verden” deler jeg mine eventyrlige reiser og uforglemmelige opplevelser! Gjennom bilder og tekst, vil jeg ta deg med i trange smau i Bergen, til fjorder og fjell i Norge, elefantridning i Thailand, elevcruise i Vietnam, vandring i Killing fields i Kambodsja, bryllupsfeiring i Malaysia, kamelridning i Egypt, saltsjøer i Tunisia, vingårder i Italia, – og uendelig mye mer! Annikens verden gir deg kulturforskjeller, norsk natur, eksotiske strender, matlagningskurs, spa og velvære!


Her ser du litt av forsiden til den nye utgaven av "Annikens Verden".




Jeg håper du vil følge meg videre! "Annikens Verden" er også på Facebook, trykk her for å se mer. Trykk gjerne på liker, og du vil få oppdateringer på bloggen automatisk på din egen side. Du kan også abonnere på "Annikens Verdens nyhetsbrev".


Velkommen til "Annikens Verden"!

fredag 26. august 2011

Nyhavn, - en sommerperle i København!

Du har ikke opplevd Københavns sommeridyll, hvis du ikke har vært i Nyhavn når solen skinner! Havnen er idyllisk med en herlig blanding av gamle erverdige seilskuter, moderne luksuriøse båter, og de sjarmerende murhusene. Langs havnen ligger uterestaurantene på rekke og rad, med danske fristelser som sild og Carlsberg, - og uendelig mye annet! Idylliske Nyhavn er virkelig en sommerperle i København! 



Det er folksomt på restaurantene, - det skåles med Carlsberg, og stemning er upåklagelig! Vi finner oss et ledig bord på havnen, bestiller sild, nydelig sjømat og hvitvin. Vi nyter utsikten over havnebassenget. Solen nærmest gløder, og stemningen stiger i takt med inntak av kalde fristelser. Nyhavn er Københavns mest populære sted på sommerstid. Slik har det ikke alltid vært. Nyhavn har vært et fristed for sjøfolk, horer og halliker, uteliggere og samfunns tapere. For noen tiår siden, var det ikke trygt for oss nordmenn å bevege seg her. Danskene hatet svensker, og hørte ikke forskjell på svensk og norsk, - så konsekvensen ble at både nordmenn og svensker ble kastet i havnebassenget. Nå er Nyhavn en idyllisk perle for både nordmenn, svensker og dansker. Det skåles på tvers av bordene, mellom skandinavene og andre turister. Det er plutselig solnedgang, mørket siger på, og luften er fortsatt varm. Stemningen i folkemengden stiger til uante høyder i Nyhavn!

Har du vært i Nyhavn, - Københavns sommerperle?

onsdag 24. august 2011

Idyllisk vandring i Stockholm!

Det er helt tilfeldig at vi havnet akkurat her, på turstien langs sjøkanten sentralt i Stockholm sentrum Vi søkte stillhet, vi ønsket oss bort fra trafikkstøy og folkemengder, og tok første mulige avstikker ned til sjøkanten.


Å vandre langs turstien er en idyllisk opplevelse. Det er så frodig og grønt. Jeg lukker øynene, trekker inn den varme herlige sommerluften. Det lukter nyklippet gress og sjø, - det er duften av sommer! Solens stråler varmer huden min. Det er fristende å avkjøle bena i sjøkanten, men i stedet finner vi en skyggefull plass og nyter vannspeilet foran oss. 


Jeg er utvilsomt en livsnyter! Jeg nyter stillheten, nyter roen som senker seg. I disse omgivelsene langs sjøkanten, føler jeg sjelefred. Det er som en mental fredfull reise med sansene i fokus.


Mens vi vandrer langs sjøkanten, legger flere båter fra kai. De tøffer forbi oss i rolig tempo. Ved bryggen ligger en seilbåt med høye master. Den skiller seg ut blant de hvite motorbåtene. Atmosfæren langs sjøkanten er idyllisk.


Vi har fått den avkoblingen vi trengte, og er klare for å vandre tilbake i sentrums gater. Jo nærmere vi kommer sentrum, fylles gatene med mennesker. Stillheten langs sjøkanten er byttet ut med storbylivets støy. Det er herlig å vende tilbake til folksomme gater etter energioppladningen langs sjøkanten.

Hva gir deg  ro i kropp og sjel?

mandag 22. august 2011

Historiske Vasamuseet i Stockholm!

Treskipet Vasa la ut fra Stockholms kai, på sin jomfrutur den 10. august i 1628. Allerede i Stockholms havnebasseng, forliste skipet og sank ned på havets bunn. Det ble gjort uttalige forsøk på å berge skipet, uten å lykkes. 333 år senere, - i 1961, ble skipet berget opp til havets overflate nesten uskadd. Det vakre treskipet med flere hundre utskårne skulpturer, kan beundres i Vasamuseet i StockholmMuseet er en av Sveriges mest populære severdigheter, og har trukket over 28 millioner besøkende. Jeg er en av dem!






I det vi spaserer inn i museet, hører vi høylytt summing av entusiastiske mennesker. Folk peker iherdig mot skipet mens det knipses i kameraer. Jeg blir stående å måpe av ren beundring. Skipet er så vakkert, så detaljert! 



Det er mangfoldige utskjæringer, ville dyr skal beskytte skipet mot havets farer. Det er flere hundre utskårne skulpturer, som pryder skipet. Midt blant alt dette vakre, står det flere kanoner som minner om at Vasa var et krigsskip.



Det er lite som minner om at Vasa var et fargerikt skue. Skipet var opprinnelig rødt, med utskjæringer og skulpturer i lyse og levende farger. Etter 333 år på havets bunn, er fargene vasket bort av havets herjinger. 


Personlig synes jeg at modellen av Vasa slik den opprinnelig var på sin jomfrutur i 1628, fremstår som glorete. Jeg føler de vakre detaljene forsvinner i alle fargene. Slik skipet er nå, - i sin mørkebrune drakt, kommer skjønnheten og elegansen til sin rett. For Vasa er virkelig noe for seg selv!


Årsaken til forliset, viste seg å være en konstruksjonsfeil, - Vasa var altfor ustabilt under vind. En stabilitets test beviste skipets svakhet mens skipet lå ved Stockholms kai. Etter press fra svenskekongen, ble Vasa likevel sendt ut på sin skjebnesvangre  jomfrutur.

lørdag 20. august 2011

Koselige og idylliske Gamla Stan i Stockholm!

Gamla Stan i Stockholm, er en utrolig sjarmerende bydel midt i sentrum! Gamla Stan ble grunnlagt på 1200-tallet, og var selve bykjernen i Stockholm i flere hundre år. Jeg simpelthen elsker å vandre rundt i trange gater, – og dem er det mange av i Gamla Stan! Atmosfæren, stemningen og hus-fasaden i duse farger i gult, oker og terracotta, minner meg om Italia



Vi trasker rundt i Gamla Stan en augustdag i fjor sommer. Solen varmer intens, det kryr av mennesker i hovedgatene. Vi trekker oss inn i trange smau, og nyter idyllen. Gamla Stan er et eldorado for sånne som meg, - personer som elsker å vandre rundt på måfå, glane og observere! Å vandre gatelangs her, er rett og slett en nytelse! Det er utallige spisesteder, kafeer og barer, små gallerier og butikker. Det er så mye å se, så timene flyr!




Vi vandrer gjennom utallige gater til bena blir slitne. Vi finner et hyggelig smau med flere utendørs kafeer. Vi setter oss til rette, nyter kalde fristelser og et lite måltid. Når bena er uthvilte og energien tilbake, vender vi igjen ut i gatene.


Ståle og jeg lånte med oss Audun på tur til Stockholm i fjor.

Har du vært i Stockholm, eller drømmer du om å reise til byen?

fredag 19. august 2011

Vinsmaking og omvisning på Marchesi di Barolo

Vinprodusenten Marchesi di Barolo, holder til i den lille landsbyen Barolo i Piemonte. Vårt første møte med landsbyen Barolo, er på vår tur gjennom Piemonte med Vespa. Vi kjørte langs Barolos vinranker, som bølger seg i ett med det kuperte terrenget. Drueklasene henger tett. I Barolo handler det aller meste om vin. I den lille landsbyen kryr det av  vin-barer, vinsalgsteder og vinprodusenter. I tillegg er det et nyåpnet vinmuseum som formidler vinens betydning i sosiale lag. Marchesi di Barolo er en mellomstor vingård med 110 hektar vin-marker. Hvert år produserer de 1.5 millioner flasker vin. 


Vår kvinnelige guide ønsker oss velkommen til Marchesi di Barolo. Hun fører oss inn til
til the winery,- vingårdens eget utsalg av vin, vinbøker, oliven, mørk sjokolade og andre smakfulle fristelser som passer til vin. Vi smaker 3 forskjellige viner, og innser fort at det er nødvendig å kjenne til vinprodusentens viner for å smake på den ypperste kvalitets vinen. Vi får servert 7 år gammel Barolo vin, men skulle så inderlig gjerne ha smakt en 10-15 år gammel vin for å kjenne forskjellen. Til vår gane, er vinen vi får servert nydelig med masse smak og aroma.

 Vi får en rask omvisning i vinkjelleren. Enorme eiketønner står på rekke og rad. Vår kvinnelige guide viser oss bilder av den eldste eiketønnen som nylig er restaurert. Rensingen og fjerningen av kjemikaler på innsiden av eiketønnen, er en farlig prosess. Gassene som er igjen kan være helseskadelig for mennesker og krever sikkerhetsutstyr. Åpningen i eiketønnen er liten og smal, det er kun plass nok til små personer. Tidligere var det dette et typisk barnearbeid. Nå er det heldigvis voksne som gjør denne farlige jobben.



Vi går videre til Enoteca, - Marchesi di Barolos skattekammer! I ulike kjellerrom lagres vinprodusentens mest dyrebare vin. Rommene er kjølige, - temperaturen er nøye tilpasset vinen som lagres her. Kjelleren inneholder ca 35.000 Barolo viner. Den eldste vinflasken som står utstilt i skattekammeret, er en flaske Barolo "Cannubbio" fra 1859. Marchesi di Barolo selger viner fra 1938 til samlere og vinkjennere.


Vin smaking og omvisnning hos Marchesi di Barolo, koster 5 Euro per person. For vin interesserte, vil Enoteca være et utvilsomt høydepunkt! Jeg har dessverre ikke god nok kunnskap om vin til å forstå hvilken verdi skattekammeret har. Det er så absolutt ikke nødvendig å vite mye om vin for å kunne få en minnerik opplevelse! 
Klikk her for å lese innlegget ”Et besøk hos vingårdsprodusenten Mossio i Montelupo Albese!”


Marchesi di Barolo produserer blant annet disse vinene (klikk på navnet for å lese mer om hver enkelt vin):

onsdag 17. august 2011

Et besøk hos vingårdsprodusenten Mossio i Montelupo Albese!

Vinprodusenten Mossio er en familiedrevet bedrift over tre generasjoner. Vinmarkene ligger i bratt solrikt terreng, i vakre Montelupo Albese i Piemonte. Vingården produserer 50 000 flasker i året, og anses som en liten produsent. Druebuskene har forskjellig jordsmonn som sand og leire, og noen har en blanding av begge deler. Vingårdens eldste druebusker er 65 år gamle, og bærer bokstavelig talt dyrebare frukter!


Bildet er lånt fra Mossios sine nettsider.


I det bilen vår kjører inn på gårdstunet til Cantina Mossio, kommer Michel, - familiens yngste vinbonde, og ønsker oss velkommen. Han smiler sjenert, slår ut med hendene og er tydelig stolt over å få vise oss vingården han er oppvokst på. Vi går igjennom et produksjons rom, ut til vinrankene og opp til terrassen. Det er hav av grønne vinranker som møter oss. Noen steder er terrenget flatt, andre steder er det bratte skråninger. Jeg ser for meg hvordan røttene griper tak i terrenget, for å stå imot regn, vind og kulde gjennom årets fire årstider. 




Vi går tilbake til produksjons rommet og selve vinkjelleren. Det står store stål- og eiketønner side ved side. Jeg har aldri tidligere vært i en kjeller som er så steril, men så har jeg heller aldri vært i en vingårdskjeller. Michel forteller om hvordan druene skoldes, presses og gjæres, og hvor lenge vinen lagres på de ulike tønnene. Han stråler når han videreformidler sin kunnskap og sin lidenskap for vingården.


Etter en stund smiler Michel bredt og spør om vi vil smake på vinen. Vi svarer et ruvende ”JA” og er klar for vingårdsbesøkets høydepunkt! Inne på smaksrommet står de fem vinene som Mossio produserer, stilt opp på bordet. Michel åpner første flaske, heller de edle dråpene oppi et stort glass, før han svinger kraftig med håndleddet slik at vinen skylles rundt i glasset. Deretter helles vinen fra glass til glass. På bordet står muggen vi kan spytte ut de edle dråpene, i tilfelle vi ikke ønsker å svelge vinen. Michel skåler sammen med oss, og vi spytter ikke ut en eneste dråpe! Stemningen rundt bordet blir lystigere, øynene våre blir blanke og smilene bredere. Michel gliser og forteller at han må be sin kone om å hente han, - vin og bilkjøring er ingen god kombinasjon. I løpet av det to timer lange vingårdsbesøket, blir vi kjent med den unge vingårdsbonden. Han forteller om sin kjennskap til Bergen som heavy metal-musikkens by, at han giftet seg med sin kone for et år siden, - og legger til at hun ikke drikker vin. Vi flirer og ser umiddelbart det komiske i å være gift med en vingårdsbonde og ikke drikke vin!  

Mossio produserer disse vinene (klikk på navnet for å lese mer om hver enkelt vin):


Lyst til å lese flere innlegg fra Piemonte?
Klikk her for å lese innlegget om "Vinlandskap i Pimonte!" 
Klikk her for å lese innlegget om "Panorama utsikt fra landsbyen La Morra!" 

søndag 14. august 2011

Byvandring i Torino!

Det er en slags frihetsfølelse å vandre gatelangs i en by jeg ikke kjenner. Det er som en slags sult og jakt etter nye opplevelser, ny inspirasjon. Byvandring i Torino er som en reise i arkitekturens verden. Det er så mye vakkert å se. Det er en herlig miks av mange stilarter.


Piazza Cesare Augusto står Porta Palantina. Byggverket er viktige arkeologiske rester fra den gang den fungerte som en av fire romerske byporter. Mens vi stod i den lille parken og fotograferte byggverket, kom busser og trikker kjørende bare noen meter unna. Det fikk meg til å tenke på hvordan tiden stadig er i endring, forandring. På Piazza Cesare Augusto, er flere tidspunkter på en måte smeltet sammen, - den gamle romerske byporten med det moderne kollektivsystemet i Torino by. Det gjøres en stor innsats og viktig jobb for å ivareta de arkeologiske restene som fortsatt finnes rundt i byen.



Jeg simpelthen elsker å trekke meg tilbake fra storbylivet, inn i små koselig parkområder.  I parken Giardini Reali, står monumentet Il Carabiniere. Vi setter oss ned på en benk, hviler bena mens vi nyter den koselige plassen rundt monumentet.


Piazza Statuto står det et gotisk monument. På toppen av monumentet står en vakker engel med en stjerne på hodet, og en fjærpenn i sin høyre hånd. Engelen svever majestetisk over steinblokkene. Rundt på steinene ligger forpinte mennesker tydelig preget av smerte. Monumentet er til minne om henrettelsene som skjedde akkurat her i romertiden. Tusenvis av kriminelle, avvikere og uskyldige mennesker ble hengt. På grunn av mangel på kirkegårder, ble kroppene dumpet utenfor murene. I århundrer har Piazza Statuto vært kjent som et sentrum for både svart og hvit magi. I dag fremstår Piazza Statuto som et koselig sted.


I nærheten av Museo Nazionale del Cinema, har kjendiser bokstavelig talt erobret veggen! Med fargerike portrettbilder, skiller denne fasaden seg ut blant den vakre arkitekturen i Torinos gater. Jeg må ærlig innrømme at jeg mildt sagt ble overrasket over denne veggen! Det er en artig måte å skape liv i en bygning som ellers ser ganske så tom og forlatt ut. Legg merke til de små franske balkongene foran noen av bildene.


Museo Nazionale del Cinema, holder til i et 85 m høyt tårn. Vi tok panoramaheisen til utsiktsplassen øverst på taket. Heisturen var en opplevelse i seg selv! Heisen svever midt i selve museet, og går videre igjennom den store kuppelen i taket og ut til friheten. Det tar oss et snaut minutt med panoramaheisen. Utsikten over Torino by er storslått! På skyfrie dager er det mulig å se de italienske alper, men ikke i dag hvor disen ligger lavt. Den ene delen av Torino by fremstår som vakker. Det er lett å se hvor de store pizzaene og arkitektoniske mesterverkene er i bybildet. Langs elven er det flere grønne lunger og parker som gir et herlig pusterom i storbyen. Rett på baksiden av tårnet vi står i, ligger det tett i tett med høye boligblokker. Klesvasken henger hulter til bulter på balkongene. Det er tydelige kontraster mellom byggverkene i Torino by.

Byvandring i Torino er ikke komplett uten å ha vært innom Piazza Castello, klikk her for å lese innlegget.

Hva oppsøker du når du er på byvandring?

lørdag 13. august 2011

Piazza Castello, Torinos flotteste piazza!

Piazza Castello er definitivt Torinos flotteste piazza! Den store åpne plassen, ble designet i midten av det 16. århundre. Vi finner oss et eget utsiktspunkt et sted midt på plassen. Herfra nyter vi piazzaen i sin helhet, før vi tar hver enkelt bygning i nærmere øyesyn. Det kryr av turister på sykler og til fots. Lekende barn avkjøler seg i fontenen, og andre benytter muligheten til å sitte på benkene som er plassert i den ene enden av plassen. Det er lett å forstå at Piazza Castello er Torinos største turistseverdighet!


Palazzo Reale (kongepalasset) ble ferdig i 1660, og er bygget i stilartene barokkrokokko og nyklassisisme. Fasaden er restaurert i nyere tid, og har fått tilbake sin opprinnelige hvite farge. I palasset henger et selvportrett av Leonardo da Vinci. Vi valgte å ikke gå innendørs gjennom de utallige rommene dekorert med gull, malerier og møbler med utskjæringer.


Palazzo Madama er et middelalderslott med en barokk fasade som i dag huser Museo Civico d'Arte Antica. Museumet består av 4 etasjer med gammel kunst. I første etasje bak et mørkt forheng, spaserer vi på glassplater over gamle ruiner, fra den tiden da den romerske byen Augusta Taurinorum lå akkurat her. Mens vi spaserer her over ruiner fra en annen tid, slukkes lyset, og Torinos historie vises i lyd og bilder på svære lerret langs hele rommet. Det er en magisk reise gjennom Torinos historie.


 Palazzo Castello er det eldste slottet på piazzaen. Rent arkitekturmessig, blekner den sammenliknet med andre palazzo på Piazza Castello. Byggverket er vesentlig enklere, men likevel stilren og flott å se på.


Kirken San Lorenzo er fra 1668 og ligger noen få meter fra Palazzo Reale. Kirken er nærmest inneklemt blant de tilhørende bygningene og skiller seg ikke nevneverdig ut blant den vakre arkitekturen som omkranser Piazza Castello. Innvendig er kirken utrolig vakker. Den er så liten, intim og stemningsfull.
Kirkens kuppel er konstruert for å skape dramatiske kontraster av lys og skygge, som gjør noe med hele stemningen. Dette er en av de mest intime og vakre kirker jeg har besøkt! Er du i Torino, så sett av noen minutter for å søke indre ro i San Lorenzo. Du vil ikke angre!

Har du vært i Torino, eller drømmer du om å reise til byen?

tirsdag 9. august 2011

Vakker arkitektur omringet av strømledninger i Torino!

Torino er en by med vakker arkitektur og historiske bygninger i barokkstil. Jeg ønsket å fotografere arkitekturen, fange det vakre og estetiske til kameralinsen uten forstyrrelser. I stedet ble bildene forstyrret av strømledningene til byens trikker.



Det er utrolig enkelt å farte med trikk og buss fra serverdighet til serverdighet  i Torino. Konsekvensen av denne tilgjengeligheten, speiler seg i synligheten av strømledningene, som henger synlig i luften. Det er nærmest umulig å ikke få med ledningene på bildene. Torinos vakre arkitektur, er enkelte steder midtpunktet i et organisert kaos av ledninger. Men byen er vakker, og har utrolig mye spennende å by!

mandag 8. august 2011

Eataly, - et gastronomisk kjøpesenter i Torino!


Eataly er et gastronomisk kjøpesenter i Torino, som frister med italienske kvalitets produkter innen mat og vin. Det er vanskelig, - nærmest umulig, å forlate den gastronomiske verden tomhendt, eller mett! En vandring mellom butikkhyllene, delikatessediskene og serveringsstedene, er en nytelse for sansene. Det er som en gastronomisk reise gjennom Italias mattradisjoner. Eataly har som filosofi å tilby kvalitetsprodukter og lokale råvarer. Deres motto er "å spise godt hjelper mennesker til å leve bedre."

 


Eataly frister med italienske spesialiteter som den berømte durumhvete pastaen Gragnano Langhe, den verdenskjente vinen fra Piemonte, olivenolje fra Liguria, kildevann fra italienske Alper, fiorentina steak, krydret salami og smakfulle oster laget på geite - og bøffelmelk. Utvalget er forbløffende! I kjelleretasjen er det mulig å gå inn i rommene hvor spekemat og oster oppbevares. Det er en stram og intens lukt som møter oss, når vi åpner glassdøren og stiger inn i det aller helligste, - en gastronomisk oase!


Vi vandrer videre i kjelleretasjen mellom uttalige flasker med italiensk kvalitets vin. Under Piemonte regionen finner vi de berømte Barolo og Barbaresco vinene. Til vår store begeistring, står vinen fra den lille produsenten Mossio, i samme avdeling som de berømte Piemonte vinene. Mens vi var i Montelupo Albese, besøkte vi Cantina Mossio. Vi smakte entusiastisk på de fem forskjellige vinene de produserer, og svelget hver eneste dråpe! Mer om dette besøket kommer i eget innlegg.


Vi forlater det gastronomiske kjøpesenteret med mette mager, olivenolje fra Liguria og vin fra Piemonte. Les tidliger innlegg fra Piemonte her og her.

Hva slags forhold har du til italiensk mat?

søndag 7. august 2011

Bicerin, - en kaffespesialitet i Torino!

Bicerin er en kaffespesialitet i Torino som består av espresso, varm sjokolade og pisket krem. De fleste som serverer bicerin, holder mengdeforholdene i oppskriften strengt hemmelig. Bicerin har vært en kaffespesialitet i Torino siden 1840. For mange innbyggere i Torino, er det nærmest et ritual å drikke bicerin om morgenen. Kaffedrikker med melk, serveres sjelden etter klokken 12!



Jeg simpelten elsker varm sjokolade og fyldige kaffedrikker, - gjerne med chili som varmer nedover halsen. Bicerin ble rett og slett for mektig for meg! Espressoen forsvant i mengden av sjokolade og kaffe. Jeg følte jeg spiste krem og flytende sjokolade.  Kaffedrikken egner seg nok bedre til kalde høst- og vinterkvelder, og ikke en varm sommerdag i august! Jeg lot halve glasset stå igjen, og følte meg mett i lang, lang tid!

Oppskrift på bicerin:
 Fyll glasset 1/4 full med varm sjokolade (denne skal være tykk og kremaktig).
Tilsett espresso og pisket krem.

I følge turistbrosjyrer, bør en smake på Torinos kaffespesialitet på Caffé Al Bicerin i Piazza della Consolata. Selv smakte jeg kaffedrikken på Eataly.

tirsdag 2. august 2011

Ristorante La Porta Rossa, - Torinos beste fiskerestaurant!

Det er på kvelder hvor tilfeldighetene råder, jeg virkelig verdsetter overraskelser!  I kveld snublet vi bokstavelig talt innom en av Torinos beste fiskerestauranter. Menyen til Ristorante La Porta Rossa, forlokket oss inn i en oase av vidunderlige smaker!


 Min kjære Ståle skrev denne anmeldelsen av restaurantbesøket på Tripadvisor:

Out-of -body seafood experience!
Accidentaly we found this restaurant,  and to our big surprise, it turned out to be one of our top three gourmet excperiences ever! From the moment we entered the fish ristorante we sensed the smell of good food and a warm welcome. The entry room was filled with wine bottles from big producers like Gaja and Giacosa. A fantastic atmosphere and expectations of gourmet food gave a warm feeling inside.We were not disappointed!


We ordered the taste menu (50 euro). This was a good choice. Fantastic food.
Antipasto: Shrimps with beans (Gambieri) and Octopus (Calamari) with Tuna and a fantastic olive oil. White whine from Roero (Arneis) with long aftertaste accompanied the food with elegance.
Primo piatti consisted of paccieri with a fantastic fishsauce. I almost licked the plate. Did'nt want to let anything of the sauce go to waste. Secondi arrived and luckily it was a monkfish with speck from Trentino. As Nowegians we were amaced by the quality of the fish. And the sauce...hmmm...!


Dolce: Icecream and chocolate with zabaglione cream, amaretti and blueberry. The most amazing part: Dessertwine was 12 years old (1999 from Veneto)! We almost had an out-of-body experience. We still linger the taste in our mouth.


The atmosphere was pure quality. Service ws attentive and  they were genuinely interested in giving us the best possible experience with the food. The afternoon ended with Cafe espresso and Grappa Nebbiolo that rounded of the night with elegance. The room was decorated in a simple manner and the light could have been toned down a bit, but this is small details. It did not bother us. This has been one of our top three nights ever, and this happened by pure luck! Incredible! Were are coming back for tartufo season with a good Barolo! Thanks! Mila gracie!

Etter kveldens fantastiske måltid, drømmer vi om å vende tilbake til Torino og Ristorante La Porta Rossa i oktober for å smake på deres trøffel-meny kombinert med en gammel årgang Barolo vin.