Luftig svev!

Det er noe med høyder som fascinerer meg, tiltrekker meg. Det gir meg en spenning som knyter seg i kroppen min, et sug som trekker all kraft ut av magen. I det jeg på en måte blir tappet for krefter, satt ut av spill, - så gir spenningen en tilførsel av adrenalin som får blodet til å pumpe, eksplodere. Det er en slags nytelse, tilfredsstillelse, - en indre emosjonell rus!

I 56 etasje, - på toppen av Pattaya Park Tower, setter jeg meg utfor kanten. Bena dingler vektløse i luften. Jeg klamrer meg til håndtaket i vaieren, kjenner sikkerhetsutstyret og selene stramme seg rundt kroppen min. Tyngdekraften jobber mot meg, - jeg føler meg så liten, komprimert. I det jeg forlater kanten, overgir jeg meg til vaieren. Jeg klarer ikke å yte motstand, kroppen henger tungt fra det eneste som beskytter meg mot fritt fall.

Jeg svever, glir langsomt nedover mot bakken. Jeg føler meg fri, - nesten uovervinnelig. Jeg føler meg i ett med luften, himmelen, - universet. Så kommer bakken brått nærmere, menneskene forstørres til sin opprinnelige størrelse. Jeg krymper meg sammen for å forberede landingen, - bena treffer bakken. Det hele er over i løpet av et minutt, men følelsen, nytelsen, - den sterke emosjonelle rusen, - den ble sittende i kroppen lenge!

Pattaya Park Tower i sin helhet sett nedenifra.