Elvecruice på Mekong River!

Så kom endelig tidspunktet, øyeblikket vi har ventet på, - nemlig å gå om bord i vår private båt. I to døgn, er båten vårt tilholdssted, - vårt lille romantiske rede. Mannskapet på fem, gjør alt de kan for å gjøre cruiset til en minnerik opplevelse. Og det ble det. Definitivt!

 

Det er cruiset første dag. Båten driver rolig langs elvebredden. Mannen min og jeg, sitter på øvre dekk i stillhet. Vi beundrer det vi ser, vi nyter alle inntrykk. Langs elvebredden, ser vi vietnamesisk hverdagsliv. Kvinner som sitter på trammen og vasker opp. Menn som står i elven og vasker båten. Barn som leker i elven. Herlig barnelatter og gledes-hyl. I det de oppdager båten vår, settes liksom alle aktiviteter på vent. Alt stopper opp på et vis. Så ser vi brede smil, og ivrige barnehender, som vinker til oss. Vi sitter på dekk, og vinker like ivrig tilbake.

Mannskapet tryller frem smakfulle retter. Så fort det er en ny rett ved bordet, trekker de seg tilbake. De vil ikke forstyrre, være i veien, - for oss. Det blir liksom til en vane, at vi trekker oss tilbake til solplassen, orkesterplassen, etter hvert måltid. Jeg sovner nesten umiddelbart i armkroken til min kjære. Jeg våkner tidsnok til å se solnedgangen. Den blendende solen som senker seg, og bli borte bak fjellene. Det er nesten magisk. Det er som å slå av en bryter for alt lys. Sammen med lyset, forsvinner liksom lyden. Det blir stille. Uendelig stille. Det er kveld på Mekong elven.

Det er cruisets andre dag. Båten vår glir videre langs elvebredden. Vi nyter det vi ser. Med jevne mellomrom, kaster mannskapet ut anker. Guiden vår, Ståle og jeg hopper om bord i en mindre båt og tøffere omkring på elven. Vi besøker små idylliske øyer. Vi får et innblikk øybeboernes liv.

Vi besøker små arbeidsplasser som forvandler kokosnøttens innhold til søte fristelser. Det ligner litt på karameller i konsistensen, men smaken er søtere. Forskjellige ingredienser brukes som smakstilsetter, blant annet ingefær. Guiden vår forteller at det er lurt å drikke te, når vi spiser disse søte fristelsene. Det forhindrer at søtsakene fester seg i tennene. Vi drikker te, og spiser søtsaker. Vi går videre til neste arbeidsplass. Ris forvandles til tynne klebrige rislapper. De er nesten gjennomsiktige. En kvinne snur rislappene med stødige hånd. Hun steker opptil 100 rislappper i løpet av en time. Det er et imponerende syn!

Det er cruisets siste dag. Vi forlater båten og mannskapet i My Tho. Vinker de farvel, mens vi tøffer langs elvebredden. Solen varmen, himmelen er skyfri. Vi går i land på øy, og spaserer på smale stier.  Vi spaserer til en bonsai hage. Store, imponerende, og velklipte bonsai trær, står plassert ved inngangspartiet. Det er et flott syn!

En robåt venter på oss ved elvebredden. Mannen som skal ro oss, står stødig og balanserer i enden av båten. Vi glir langsomt langs elven under skyggefulle trær. Det føles svalt. Stillheten vekker sansene, inntrykkene, opplevelsene. Denne delen av elven, er et paradis! Vi ser lyset langsomt trenge seg gjennom trærne. Solstrålene treffer huden, det varmer, stikker. Om bord i fiskebåten, får vi servert hver vår kokosnøtt. Melken er søt og lunken. Vi drikker melken i stillhet. Kaien i My Tho kommer stadig nærmere. Vi går i land, og vinker farvel til Mekong elven. Elve cruiset er over, - for denne gang.

Elvecruiset på Mekong River, var en magisk opplevelse! Hverdagsøyeblikkene langs elvebredden, er alt annet enn det vi har sett i byene. Dette er noe som bør oppleves! Vi besøkte små og store steder, og vi så knapt en vestlig turist!

Reiseruten for cruiset:

Reisen fra Phnom Penh i Kambodsja, til Chau Doc i Vietnam var en ren transportetappe med speedbåt. Til tross for motorduren, var det herlig stillhet rundt oss. Fra Chau Doc til My Tho, ferdes vi på langs elvebredden.Siste strekning fra My Tho til Ho Chi Minh City, var en ren transportetappe med bil. Det var merkelig å ferdes på landeveien, etter innholdsrike dager langselvebredden.