Dyriske opplevelser på Mekong River!

For flere hundre år siden, levde det krokodiller i Mekong elven. Nå lever krokodillene i egen krodillefarm rett ved siden av elven. Det er i grunnen skummelt nok! En murvegg langs elven, skiller disse skumle skapningene. Innenfor murveggene, lever 200 krokodiller. De fleste ligger i klynger under et skyggefult tre, mens en og annen ligger alene halvveis i bassenget, og halvveis på land.

Vi klatrer opp på muren for å få best mulig oversikt over skapningene. Vi nærmest balanserer på en smal bro med rekkverk, som når meg rett ovenfor knærne. Vi ser rett ned på krokodillene. I enden av hvert basseng, er det en stor åpning i gelenderet. Jeg går med tunga rett i munn., jeg er fokusert, - utrolig fokusert. Under meg ligger krokodillene. Det føles skremmende! Jeg trår feil med krykken, og treffer gelenderet med et hult smell. Krokodillene beveger seg brått. De gjør seg liksom klare til kamp, klare til å fange byttet. De er raske og oppmerksomme. For å gjøre det hele mer skremmende, balanser guiden vår på muren utenfor gjerdene. Krokodillene følger hver minste bevegelse.
 

Krokodillene blir oppbevart på krokodille farmen til de er 12-15 år. Når de er store nok, bøter de med livet. Skinnet blir behandlet og tryllet fram til lekre belter, lommebøker og vesker. Krokodilleskinn er en eksklusiv vare.

Neste dyriske opplevelse langs elven, får vi mens vi nyter en kopp te under en skyggefull parasoll. I god avstand fr vårt bord, legger vi merke til at noen samles rundt et bur. En stor babyslange blir tatt opp og lagt rundt halsen til tøffe besøkende. Jeg er lettet ovr at vi sitter mange meter unna! Guiden vår går bort til slangen og tar den med seg til bordet vårt. Jeg merker at pulsen øker umiddelbart. Etter litt klønete forsøk, får jeg omsider slangen rundt halsen. Den er tung! Slangekroppen spenner, den er urolig. Jeg begynner å svette. Langsomt beveger den hodet mot underarmen min. Jeg ønsker å skrike, slippe taket, gå i dekning. Guiden tar over slangen, og fører den tilbake til sin mor. Den faller til ro. Jeg derimot, er skrekkslagen! Opplevelsen ga meg slangeskrekk. Jeg er merket for livet!

Vi setter oss tilbake under den skyggefulle parasollen. Guiden vår vinker oss bort til en bikube. Han vil vise fram biene som produserer honningen vi tilsatte i teen. Modig går han bort til boksen, og trekker opp et brett med tusenvis av bier. Han har ingen beskyttelse. Vi står lamslåtte og observerer det hele.

Det er uten tvil forskjeller på krav til sikkerhet i Vietnam og hjemlandet i kalde Nord! Ved flere anledninger, har jeg følt at det er totalt mangel på sikkerhet!