mandag 29. august 2011

Annikens Verden er flyttet til eget domene!

Bloggen min "Annikens Verden" er flyttet! Klikk her for å se den nye bloggen min!


 I ”Annikens Verden” deler jeg mine eventyrlige reiser og uforglemmelige opplevelser! Gjennom bilder og tekst, vil jeg ta deg med i trange smau i Bergen, til fjorder og fjell i Norge, elefantridning i Thailand, elevcruise i Vietnam, vandring i Killing fields i Kambodsja, bryllupsfeiring i Malaysia, kamelridning i Egypt, saltsjøer i Tunisia, vingårder i Italia, – og uendelig mye mer! Annikens verden gir deg kulturforskjeller, norsk natur, eksotiske strender, matlagningskurs, spa og velvære!


Her ser du litt av forsiden til den nye utgaven av "Annikens Verden".




Jeg håper du vil følge meg videre! "Annikens Verden" er også på Facebook, trykk her for å se mer. Trykk gjerne på liker, og du vil få oppdateringer på bloggen automatisk på din egen side. Du kan også abonnere på "Annikens Verdens nyhetsbrev".


Velkommen til "Annikens Verden"!

fredag 26. august 2011

Nyhavn, - en sommerperle i København!

Du har ikke opplevd Københavns sommeridyll, hvis du ikke har vært i Nyhavn når solen skinner! Havnen er idyllisk med en herlig blanding av gamle erverdige seilskuter, moderne luksuriøse båter, og de sjarmerende murhusene. Langs havnen ligger uterestaurantene på rekke og rad, med danske fristelser som sild og Carlsberg, - og uendelig mye annet! Idylliske Nyhavn er virkelig en sommerperle i København! 



Det er folksomt på restaurantene, - det skåles med Carlsberg, og stemning er upåklagelig! Vi finner oss et ledig bord på havnen, bestiller sild, nydelig sjømat og hvitvin. Vi nyter utsikten over havnebassenget. Solen nærmest gløder, og stemningen stiger i takt med inntak av kalde fristelser. Nyhavn er Københavns mest populære sted på sommerstid. Slik har det ikke alltid vært. Nyhavn har vært et fristed for sjøfolk, horer og halliker, uteliggere og samfunns tapere. For noen tiår siden, var det ikke trygt for oss nordmenn å bevege seg her. Danskene hatet svensker, og hørte ikke forskjell på svensk og norsk, - så konsekvensen ble at både nordmenn og svensker ble kastet i havnebassenget. Nå er Nyhavn en idyllisk perle for både nordmenn, svensker og dansker. Det skåles på tvers av bordene, mellom skandinavene og andre turister. Det er plutselig solnedgang, mørket siger på, og luften er fortsatt varm. Stemningen i folkemengden stiger til uante høyder i Nyhavn!

Har du vært i Nyhavn, - Københavns sommerperle?

onsdag 24. august 2011

Idyllisk vandring i Stockholm!

Det er helt tilfeldig at vi havnet akkurat her, på turstien langs sjøkanten sentralt i Stockholm sentrum Vi søkte stillhet, vi ønsket oss bort fra trafikkstøy og folkemengder, og tok første mulige avstikker ned til sjøkanten.


Å vandre langs turstien er en idyllisk opplevelse. Det er så frodig og grønt. Jeg lukker øynene, trekker inn den varme herlige sommerluften. Det lukter nyklippet gress og sjø, - det er duften av sommer! Solens stråler varmer huden min. Det er fristende å avkjøle bena i sjøkanten, men i stedet finner vi en skyggefull plass og nyter vannspeilet foran oss. 


Jeg er utvilsomt en livsnyter! Jeg nyter stillheten, nyter roen som senker seg. I disse omgivelsene langs sjøkanten, føler jeg sjelefred. Det er som en mental fredfull reise med sansene i fokus.


Mens vi vandrer langs sjøkanten, legger flere båter fra kai. De tøffer forbi oss i rolig tempo. Ved bryggen ligger en seilbåt med høye master. Den skiller seg ut blant de hvite motorbåtene. Atmosfæren langs sjøkanten er idyllisk.


Vi har fått den avkoblingen vi trengte, og er klare for å vandre tilbake i sentrums gater. Jo nærmere vi kommer sentrum, fylles gatene med mennesker. Stillheten langs sjøkanten er byttet ut med storbylivets støy. Det er herlig å vende tilbake til folksomme gater etter energioppladningen langs sjøkanten.

Hva gir deg  ro i kropp og sjel?

mandag 22. august 2011

Historiske Vasamuseet i Stockholm!

Treskipet Vasa la ut fra Stockholms kai, på sin jomfrutur den 10. august i 1628. Allerede i Stockholms havnebasseng, forliste skipet og sank ned på havets bunn. Det ble gjort uttalige forsøk på å berge skipet, uten å lykkes. 333 år senere, - i 1961, ble skipet berget opp til havets overflate nesten uskadd. Det vakre treskipet med flere hundre utskårne skulpturer, kan beundres i Vasamuseet i StockholmMuseet er en av Sveriges mest populære severdigheter, og har trukket over 28 millioner besøkende. Jeg er en av dem!






I det vi spaserer inn i museet, hører vi høylytt summing av entusiastiske mennesker. Folk peker iherdig mot skipet mens det knipses i kameraer. Jeg blir stående å måpe av ren beundring. Skipet er så vakkert, så detaljert! 



Det er mangfoldige utskjæringer, ville dyr skal beskytte skipet mot havets farer. Det er flere hundre utskårne skulpturer, som pryder skipet. Midt blant alt dette vakre, står det flere kanoner som minner om at Vasa var et krigsskip.



Det er lite som minner om at Vasa var et fargerikt skue. Skipet var opprinnelig rødt, med utskjæringer og skulpturer i lyse og levende farger. Etter 333 år på havets bunn, er fargene vasket bort av havets herjinger. 


Personlig synes jeg at modellen av Vasa slik den opprinnelig var på sin jomfrutur i 1628, fremstår som glorete. Jeg føler de vakre detaljene forsvinner i alle fargene. Slik skipet er nå, - i sin mørkebrune drakt, kommer skjønnheten og elegansen til sin rett. For Vasa er virkelig noe for seg selv!


Årsaken til forliset, viste seg å være en konstruksjonsfeil, - Vasa var altfor ustabilt under vind. En stabilitets test beviste skipets svakhet mens skipet lå ved Stockholms kai. Etter press fra svenskekongen, ble Vasa likevel sendt ut på sin skjebnesvangre  jomfrutur.

lørdag 20. august 2011

Koselige og idylliske Gamla Stan i Stockholm!

Gamla Stan i Stockholm, er en utrolig sjarmerende bydel midt i sentrum! Gamla Stan ble grunnlagt på 1200-tallet, og var selve bykjernen i Stockholm i flere hundre år. Jeg simpelthen elsker å vandre rundt i trange gater, – og dem er det mange av i Gamla Stan! Atmosfæren, stemningen og hus-fasaden i duse farger i gult, oker og terracotta, minner meg om Italia



Vi trasker rundt i Gamla Stan en augustdag i fjor sommer. Solen varmer intens, det kryr av mennesker i hovedgatene. Vi trekker oss inn i trange smau, og nyter idyllen. Gamla Stan er et eldorado for sånne som meg, - personer som elsker å vandre rundt på måfå, glane og observere! Å vandre gatelangs her, er rett og slett en nytelse! Det er utallige spisesteder, kafeer og barer, små gallerier og butikker. Det er så mye å se, så timene flyr!




Vi vandrer gjennom utallige gater til bena blir slitne. Vi finner et hyggelig smau med flere utendørs kafeer. Vi setter oss til rette, nyter kalde fristelser og et lite måltid. Når bena er uthvilte og energien tilbake, vender vi igjen ut i gatene.


Ståle og jeg lånte med oss Audun på tur til Stockholm i fjor.

Har du vært i Stockholm, eller drømmer du om å reise til byen?

fredag 19. august 2011

Vinsmaking og omvisning på Marchesi di Barolo

Vinprodusenten Marchesi di Barolo, holder til i den lille landsbyen Barolo i Piemonte. Vårt første møte med landsbyen Barolo, er på vår tur gjennom Piemonte med Vespa. Vi kjørte langs Barolos vinranker, som bølger seg i ett med det kuperte terrenget. Drueklasene henger tett. I Barolo handler det aller meste om vin. I den lille landsbyen kryr det av  vin-barer, vinsalgsteder og vinprodusenter. I tillegg er det et nyåpnet vinmuseum som formidler vinens betydning i sosiale lag. Marchesi di Barolo er en mellomstor vingård med 110 hektar vin-marker. Hvert år produserer de 1.5 millioner flasker vin. 


Vår kvinnelige guide ønsker oss velkommen til Marchesi di Barolo. Hun fører oss inn til
til the winery,- vingårdens eget utsalg av vin, vinbøker, oliven, mørk sjokolade og andre smakfulle fristelser som passer til vin. Vi smaker 3 forskjellige viner, og innser fort at det er nødvendig å kjenne til vinprodusentens viner for å smake på den ypperste kvalitets vinen. Vi får servert 7 år gammel Barolo vin, men skulle så inderlig gjerne ha smakt en 10-15 år gammel vin for å kjenne forskjellen. Til vår gane, er vinen vi får servert nydelig med masse smak og aroma.

 Vi får en rask omvisning i vinkjelleren. Enorme eiketønner står på rekke og rad. Vår kvinnelige guide viser oss bilder av den eldste eiketønnen som nylig er restaurert. Rensingen og fjerningen av kjemikaler på innsiden av eiketønnen, er en farlig prosess. Gassene som er igjen kan være helseskadelig for mennesker og krever sikkerhetsutstyr. Åpningen i eiketønnen er liten og smal, det er kun plass nok til små personer. Tidligere var det dette et typisk barnearbeid. Nå er det heldigvis voksne som gjør denne farlige jobben.



Vi går videre til Enoteca, - Marchesi di Barolos skattekammer! I ulike kjellerrom lagres vinprodusentens mest dyrebare vin. Rommene er kjølige, - temperaturen er nøye tilpasset vinen som lagres her. Kjelleren inneholder ca 35.000 Barolo viner. Den eldste vinflasken som står utstilt i skattekammeret, er en flaske Barolo "Cannubbio" fra 1859. Marchesi di Barolo selger viner fra 1938 til samlere og vinkjennere.


Vin smaking og omvisnning hos Marchesi di Barolo, koster 5 Euro per person. For vin interesserte, vil Enoteca være et utvilsomt høydepunkt! Jeg har dessverre ikke god nok kunnskap om vin til å forstå hvilken verdi skattekammeret har. Det er så absolutt ikke nødvendig å vite mye om vin for å kunne få en minnerik opplevelse! 
Klikk her for å lese innlegget ”Et besøk hos vingårdsprodusenten Mossio i Montelupo Albese!”


Marchesi di Barolo produserer blant annet disse vinene (klikk på navnet for å lese mer om hver enkelt vin):

onsdag 17. august 2011

Et besøk hos vingårdsprodusenten Mossio i Montelupo Albese!

Vinprodusenten Mossio er en familiedrevet bedrift over tre generasjoner. Vinmarkene ligger i bratt solrikt terreng, i vakre Montelupo Albese i Piemonte. Vingården produserer 50 000 flasker i året, og anses som en liten produsent. Druebuskene har forskjellig jordsmonn som sand og leire, og noen har en blanding av begge deler. Vingårdens eldste druebusker er 65 år gamle, og bærer bokstavelig talt dyrebare frukter!


Bildet er lånt fra Mossios sine nettsider.


I det bilen vår kjører inn på gårdstunet til Cantina Mossio, kommer Michel, - familiens yngste vinbonde, og ønsker oss velkommen. Han smiler sjenert, slår ut med hendene og er tydelig stolt over å få vise oss vingården han er oppvokst på. Vi går igjennom et produksjons rom, ut til vinrankene og opp til terrassen. Det er hav av grønne vinranker som møter oss. Noen steder er terrenget flatt, andre steder er det bratte skråninger. Jeg ser for meg hvordan røttene griper tak i terrenget, for å stå imot regn, vind og kulde gjennom årets fire årstider. 




Vi går tilbake til produksjons rommet og selve vinkjelleren. Det står store stål- og eiketønner side ved side. Jeg har aldri tidligere vært i en kjeller som er så steril, men så har jeg heller aldri vært i en vingårdskjeller. Michel forteller om hvordan druene skoldes, presses og gjæres, og hvor lenge vinen lagres på de ulike tønnene. Han stråler når han videreformidler sin kunnskap og sin lidenskap for vingården.


Etter en stund smiler Michel bredt og spør om vi vil smake på vinen. Vi svarer et ruvende ”JA” og er klar for vingårdsbesøkets høydepunkt! Inne på smaksrommet står de fem vinene som Mossio produserer, stilt opp på bordet. Michel åpner første flaske, heller de edle dråpene oppi et stort glass, før han svinger kraftig med håndleddet slik at vinen skylles rundt i glasset. Deretter helles vinen fra glass til glass. På bordet står muggen vi kan spytte ut de edle dråpene, i tilfelle vi ikke ønsker å svelge vinen. Michel skåler sammen med oss, og vi spytter ikke ut en eneste dråpe! Stemningen rundt bordet blir lystigere, øynene våre blir blanke og smilene bredere. Michel gliser og forteller at han må be sin kone om å hente han, - vin og bilkjøring er ingen god kombinasjon. I løpet av det to timer lange vingårdsbesøket, blir vi kjent med den unge vingårdsbonden. Han forteller om sin kjennskap til Bergen som heavy metal-musikkens by, at han giftet seg med sin kone for et år siden, - og legger til at hun ikke drikker vin. Vi flirer og ser umiddelbart det komiske i å være gift med en vingårdsbonde og ikke drikke vin!  

Mossio produserer disse vinene (klikk på navnet for å lese mer om hver enkelt vin):


Lyst til å lese flere innlegg fra Piemonte?
Klikk her for å lese innlegget om "Vinlandskap i Pimonte!" 
Klikk her for å lese innlegget om "Panorama utsikt fra landsbyen La Morra!"