Annikens verden

Annikens Verden er flyttet til eget domene!

2011-08-29T20:35:00.000+02:00

Bloggen min "Annikens Verden" er flyttet! Klikk her for å se den nye bloggen min!

I ”Annikens Verden” deler jeg mine eventyrlige reiser og uforglemmelige opplevelser! Gjennom bilder og tekst, vil jeg ta deg med i trange smau i Bergen, til fjorder og fjell i Norge, elefantridning i Thailand, elevcruise i Vietnam, vandring i Killing fields i Kambodsja, bryllupsfeiring i Malaysia, kamelridning i Egypt, saltsjøer i Tunisia, vingårder i Italia, – og uendelig mye mer! Annikens verden gir deg kulturforskjeller, norsk natur, eksotiske strender, matlagningskurs, spa og velvære!

Her ser du litt av forsiden til den nye utgaven av "Annikens Verden".

Jeg håper du vil følge meg videre! "Annikens Verden" er også på Facebook, trykk her for å se mer. Trykk gjerne på liker, og du vil få oppdateringer på bloggen automatisk på din egen side. Du kan også abonnere på "Annikens Verdens nyhetsbrev".

Velkommen til "Annikens Verden"!

Nyhavn, - en sommerperle i København!

2011-08-26T17:01:00.002+02:00

Du har ikke opplevd Københavns sommeridyll, hvis du ikke har vært i Nyhavn når solen skinner! Havnen er idyllisk med en herlig blanding av gamle erverdige seilskuter, moderne luksuriøse båter, og de sjarmerende murhusene. Langs havnen ligger uterestaurantene på rekke og rad, med danske fristelser som sild og Carlsberg, - og uendelig mye annet! Idylliske Nyhavn er virkelig en sommerperle i København!

Det er folksomt på restaurantene, - det skåles med Carlsberg, og stemning er upåklagelig! Vi finner oss et ledig bord på havnen, bestiller sild, nydelig sjømat og hvitvin. Vi nyter utsikten over havnebassenget. Solen nærmest gløder, og stemningen stiger i takt med inntak av kalde fristelser. Nyhavn er Københavns mest populære sted på sommerstid. Slik har det ikke alltid vært. Nyhavn har vært et fristed for sjøfolk, horer og halliker, uteliggere og samfunns tapere. For noen tiår siden, var det ikke trygt for oss nordmenn å bevege seg her. Danskene hatet svensker, og hørte ikke forskjell på svensk og norsk, - så konsekvensen ble at både nordmenn og svensker ble kastet i havnebassenget. Nå er Nyhavn en idyllisk perle for både nordmenn, svensker og dansker. Det skåles på tvers av bordene, mellom skandinavene og andre turister. Det er plutselig solnedgang, mørket siger på, og luften er fortsatt varm. Stemningen i folkemengden stiger til uante høyder i Nyhavn!

Har du vært i Nyhavn, - Københavns sommerperle?

Idyllisk vandring i Stockholm!

2011-08-24T19:18:00.000+02:00

Det er helt tilfeldig at vi havnet akkurat her, på turstien langs sjøkanten sentralt i Stockholm sentrum Vi søkte stillhet, vi ønsket oss bort fra trafikkstøy og folkemengder, og tok første mulige avstikker ned til sjøkanten.

Å vandre langs turstien er en idyllisk opplevelse. Det er så frodig og grønt. Jeg lukker øynene, trekker inn den varme herlige sommerluften. Det lukter nyklippet gress og sjø, - det er duften av sommer! Solens stråler varmer huden min. Det er fristende å avkjøle bena i sjøkanten, men i stedet finner vi en skyggefull plass og nyter vannspeilet foran oss.

Jeg er utvilsomt en livsnyter! Jeg nyter stillheten, nyter roen som senker seg. I disse omgivelsene langs sjøkanten, føler jeg sjelefred. Det er som en mental fredfull reise med sansene i fokus.

Mens vi vandrer langs sjøkanten, legger flere båter fra kai. De tøffer forbi oss i rolig tempo. Ved bryggen ligger en seilbåt med høye master. Den skiller seg ut blant de hvite motorbåtene. Atmosfæren langs sjøkanten er idyllisk.

Vi har fått den avkoblingen vi trengte, og er klare for å vandre tilbake i sentrums gater. Jo nærmere vi kommer sentrum, fylles gatene med mennesker. Stillheten langs sjøkanten er byttet ut med storbylivets støy. Det er herlig å vende tilbake til folksomme gater etter energioppladningen langs sjøkanten.

Hva gir deg ro i kropp og sjel?

Historiske Vasamuseet i Stockholm!

2011-08-22T14:53:00.000+02:00

Treskipet Vasa la ut fra Stockholms kai, på sin jomfrutur den 10. august i 1628. Allerede i Stockholms havnebasseng, forliste skipet og sank ned på havets bunn. Det ble gjort uttalige forsøk på å berge skipet, uten å lykkes. 333 år senere, - i 1961, ble skipet berget opp til havets overflate nesten uskadd. Det vakre treskipet med flere hundre utskårne skulpturer, kan beundres i Vasamuseet i Stockholm. Museet er en av Sveriges mest populære severdigheter, og har trukket over 28 millioner besøkende. Jeg er en av dem!

I det vi spaserer inn i museet, hører vi høylytt summing av entusiastiske mennesker. Folk peker iherdig mot skipet mens det knipses i kameraer. Jeg blir stående å måpe av ren beundring. Skipet er så vakkert, så detaljert!

Det er mangfoldige utskjæringer, ville dyr skal beskytte skipet mot havets farer. Det er flere hundre utskårne skulpturer, som pryder skipet. Midt blant alt dette vakre, står det flere kanoner som minner om at Vasa var et krigsskip.

Det er lite som minner om at Vasa var et fargerikt skue. Skipet var opprinnelig rødt, med utskjæringer og skulpturer i lyse og levende farger. Etter 333 år på havets bunn, er fargene vasket bort av havets herjinger.

Personlig synes jeg at modellen av Vasa slik den opprinnelig var på sin jomfrutur i 1628, fremstår som glorete. Jeg føler de vakre detaljene forsvinner i alle fargene. Slik skipet er nå, - i sin mørkebrune drakt, kommer skjønnheten og elegansen til sin rett. For Vasa er virkelig noe for seg selv!

Årsaken til forliset, viste seg å være en konstruksjonsfeil, - Vasa var altfor ustabilt under vind. En stabilitets test beviste skipets svakhet mens skipet lå ved Stockholms kai. Etter press fra svenskekongen, ble Vasa likevel sendt ut på sin skjebnesvangre jomfrutur.

Koselige og idylliske Gamla Stan i Stockholm!

2011-08-20T18:15:00.001+02:00

Gamla Stan i Stockholm, er en utrolig sjarmerende bydel midt i sentrum! Gamla Stan ble grunnlagt på 1200-tallet, og var selve bykjernen i Stockholm i flere hundre år. Jeg simpelthen elsker å vandre rundt i trange gater, – og dem er det mange av i Gamla Stan! Atmosfæren, stemningen og hus-fasaden i duse farger i gult, oker og terracotta, minner meg om Italia!

Vi trasker rundt i Gamla Stan en augustdag i fjor sommer. Solen varmer intens, det kryr av mennesker i hovedgatene. Vi trekker oss inn i trange smau, og nyter idyllen. Gamla Stan er et eldorado for sånne som meg, - personer som elsker å vandre rundt på måfå, glane og observere! Å vandre gatelangs her, er rett og slett en nytelse! Det er utallige spisesteder, kafeer og barer, små gallerier og butikker. Det er så mye å se, så timene flyr!

Vi vandrer gjennom utallige gater til bena blir slitne. Vi finner et hyggelig smau med flere utendørs kafeer. Vi setter oss til rette, nyter kalde fristelser og et lite måltid. Når bena er uthvilte og energien tilbake, vender vi igjen ut i gatene.

Ståle og jeg lånte med oss Audun på tur til Stockholm i fjor.

Har du vært i Stockholm, eller drømmer du om å reise til byen?

Vinsmaking og omvisning på Marchesi di Barolo

2011-08-19T23:05:00.000+02:00

Vinprodusenten Marchesi di Barolo, holder til i den lille landsbyen Barolo i Piemonte. Vårt første møte med landsbyen Barolo, er på vår tur gjennom Piemonte med Vespa. Vi kjørte langs Barolos vinranker, som bølger seg i ett med det kuperte terrenget. Drueklasene henger tett. I Barolo handler det aller meste om vin. I den lille landsbyen kryr det av vin-barer, vinsalgsteder og vinprodusenter. I tillegg er det et nyåpnet vinmuseum som formidler vinens betydning i sosiale lag. Marchesi di Barolo er en mellomstor vingård med 110 hektar vin-marker. Hvert år produserer de 1.5 millioner flasker vin.

Vår kvinnelige guide ønsker oss velkommen til Marchesi di Barolo. Hun fører oss inn til

til the winery,- vingårdens eget utsalg av vin, vinbøker, oliven, mørk sjokolade og andre smakfulle fristelser som passer til vin. Vi smaker 3 forskjellige viner, og innser fort at det er nødvendig å kjenne til vinprodusentens viner for å smake på den ypperste kvalitets vinen. Vi får servert 7 år gammel Barolo vin, men skulle så inderlig gjerne ha smakt en 10-15 år gammel vin for å kjenne forskjellen. Til vår gane, er vinen vi får servert nydelig med masse smak og aroma.

Vi får en rask omvisning i vinkjelleren. Enorme eiketønner står på rekke og rad. Vår kvinnelige guide viser oss bilder av den eldste eiketønnen som nylig er restaurert. Rensingen og fjerningen av kjemikaler på innsiden av eiketønnen, er en farlig prosess. Gassene som er igjen kan være helseskadelig for mennesker og krever sikkerhetsutstyr. Åpningen i eiketønnen er liten og smal, det er kun plass nok til små personer. Tidligere var det dette et typisk barnearbeid. Nå er det heldigvis voksne som gjør denne farlige jobben.

Vi går videre til Enoteca, - Marchesi di Barolos skattekammer! I ulike kjellerrom lagres vinprodusentens mest dyrebare vin. Rommene er kjølige, - temperaturen er nøye tilpasset vinen som lagres her. Kjelleren inneholder ca 35.000 Barolo viner. Den eldste vinflasken som står utstilt i skattekammeret, er en flaske Barolo "Cannubbio" fra 1859. Marchesi di Barolo selger viner fra 1938 til samlere og vinkjennere.

Vin smaking og omvisnning hos Marchesi di Barolo, koster 5 Euro per person. For vin interesserte, vil Enoteca være et utvilsomt høydepunkt! Jeg har dessverre ikke god nok kunnskap om vin til å forstå hvilken verdi skattekammeret har. Det er så absolutt ikke nødvendig å vite mye om vin for å kunne få en minnerik opplevelse!

Klikk her for å lese innlegget ”Et besøk hos vingårdsprodusenten Mossio i Montelupo Albese!”

Marchesi di Barolo produserer blant annet disse vinene (klikk på navnet for å lese mer om hver enkelt vin):

Cannubi Barolo

Vigne di Proprietà in Barolo Barolo

Barolo Riserva 2001

Barolo 2005

Michet Nebbiolo d'Alba

Aglianico del Vulture TITOLO

Zagara Moscato d'Asti

La Volta Brut

Et besøk hos vingårdsprodusenten Mossio i Montelupo Albese!

2011-08-17T23:26:00.003+02:00

Vinprodusenten Mossio er en familiedrevet bedrift over tre generasjoner. Vinmarkene ligger i bratt solrikt terreng, i vakre Montelupo Albese i Piemonte. Vingården produserer 50 000 flasker i året, og anses som en liten produsent. Druebuskene har forskjellig jordsmonn som sand og leire, og noen har en blanding av begge deler. Vingårdens eldste druebusker er 65 år gamle, og bærer bokstavelig talt dyrebare frukter!

Bildet er lånt fra Mossios sine nettsider.

I det bilen vår kjører inn på gårdstunet til Cantina Mossio, kommer Michel, - familiens yngste vinbonde, og ønsker oss velkommen. Han smiler sjenert, slår ut med hendene og er tydelig stolt over å få vise oss vingården han er oppvokst på. Vi går igjennom et produksjons rom, ut til vinrankene og opp til terrassen. Det er hav av grønne vinranker som møter oss. Noen steder er terrenget flatt, andre steder er det bratte skråninger. Jeg ser for meg hvordan røttene griper tak i terrenget, for å stå imot regn, vind og kulde gjennom årets fire årstider.

Vi går tilbake til produksjons rommet og selve vinkjelleren. Det står store stål- og eiketønner side ved side. Jeg har aldri tidligere vært i en kjeller som er så steril, men så har jeg heller aldri vært i en vingårdskjeller. Michel forteller om hvordan druene skoldes, presses og gjæres, og hvor lenge vinen lagres på de ulike tønnene. Han stråler når han videreformidler sin kunnskap og sin lidenskap for vingården.

Etter en stund smiler Michel bredt og spør om vi vil smake på vinen. Vi svarer et ruvende ”JA” og er klar for vingårdsbesøkets høydepunkt! Inne på smaksrommet står de fem vinene som Mossio produserer, stilt opp på bordet. Michel åpner første flaske, heller de edle dråpene oppi et stort glass, før han svinger kraftig med håndleddet slik at vinen skylles rundt i glasset. Deretter helles vinen fra glass til glass. På bordet står muggen vi kan spytte ut de edle dråpene, i tilfelle vi ikke ønsker å svelge vinen. Michel skåler sammen med oss, og vi spytter ikke ut en eneste dråpe! Stemningen rundt bordet blir lystigere, øynene våre blir blanke og smilene bredere. Michel gliser og forteller at han må be sin kone om å hente han, - vin og bilkjøring er ingen god kombinasjon. I løpet av det to timer lange vingårdsbesøket, blir vi kjent med den unge vingårdsbonden. Han forteller om sin kjennskap til Bergen som heavy metal-musikkens by, at han giftet seg med sin kone for et år siden, - og legger til at hun ikke drikker vin. Vi flirer og ser umiddelbart det komiske i å være gift med en vingårdsbonde og ikke drikke vin!

Mossio produserer disse vinene (klikk på navnet for å lese mer om hver enkelt vin):

Dolcetto d´Alba Piano delli Perdoni

Barbera d'Alba

Dolcetto d´Alba Bricco Caramelli

Langhe Nebbiolo

Langhe Rosso 2007

Lyst til å lese flere innlegg fra Piemonte?

Klikk her for å lese innlegget om "Vinlandskap i Pimonte!"

Klikk her for å lese innlegget om "Panorama utsikt fra landsbyen La Morra!"

Byvandring i Torino!

2011-08-14T13:53:00.001+02:00

Det er en slags frihetsfølelse å vandre gatelangs i en by jeg ikke kjenner. Det er som en slags sult og jakt etter nye opplevelser, ny inspirasjon. Byvandring i Torino er som en reise i arkitekturens verden. Det er så mye vakkert å se. Det er en herlig miks av mange stilarter.

På Piazza Cesare Augusto står Porta Palantina. Byggverket er viktige arkeologiske rester fra den gang den fungerte som en av fire romerske byporter. Mens vi stod i den lille parken og fotograferte byggverket, kom busser og trikker kjørende bare noen meter unna. Det fikk meg til å tenke på hvordan tiden stadig er i endring, forandring. På Piazza Cesare Augusto, er flere tidspunkter på en måte smeltet sammen, - den gamle romerske byporten med det moderne kollektivsystemet i Torino by. Det gjøres en stor innsats og viktig jobb for å ivareta de arkeologiske restene som fortsatt finnes rundt i byen.

Jeg simpelthen elsker å trekke meg tilbake fra storbylivet, inn i små koselig parkområder. I parken Giardini Reali, står monumentet Il Carabiniere. Vi setter oss ned på en benk, hviler bena mens vi nyter den koselige plassen rundt monumentet.

På Piazza Statuto står det et gotisk monument. På toppen av monumentet står en vakker engel med en stjerne på hodet, og en fjærpenn i sin høyre hånd. Engelen svever majestetisk over steinblokkene. Rundt på steinene ligger forpinte mennesker tydelig preget av smerte. Monumentet er til minne om henrettelsene som skjedde akkurat her i romertiden. Tusenvis av kriminelle, avvikere og uskyldige mennesker ble hengt. På grunn av mangel på kirkegårder, ble kroppene dumpet utenfor murene. I århundrer har Piazza Statuto vært kjent som et sentrum for både svart og hvit magi. I dag fremstår Piazza Statuto som et koselig sted.

I nærheten av Museo Nazionale del Cinema, har kjendiser bokstavelig talt erobret veggen! Med fargerike portrettbilder, skiller denne fasaden seg ut blant den vakre arkitekturen i Torinos gater. Jeg må ærlig innrømme at jeg mildt sagt ble overrasket over denne veggen! Det er en artig måte å skape liv i en bygning som ellers ser ganske så tom og forlatt ut. Legg merke til de små franske balkongene foran noen av bildene.

Museo Nazionale del Cinema, holder til i et 85 m høyt tårn. Vi tok panoramaheisen til utsiktsplassen øverst på taket. Heisturen var en opplevelse i seg selv! Heisen svever midt i selve museet, og går videre igjennom den store kuppelen i taket og ut til friheten. Det tar oss et snaut minutt med panoramaheisen. Utsikten over Torino by er storslått! På skyfrie dager er det mulig å se de italienske alper, men ikke i dag hvor disen ligger lavt. Den ene delen av Torino by fremstår som vakker. Det er lett å se hvor de store pizzaene og arkitektoniske mesterverkene er i bybildet. Langs elven er det flere grønne lunger og parker som gir et herlig pusterom i storbyen. Rett på baksiden av tårnet vi står i, ligger det tett i tett med høye boligblokker. Klesvasken henger hulter til bulter på balkongene. Det er tydelige kontraster mellom byggverkene i Torino by.

Byvandring i Torino er ikke komplett uten å ha vært innom Piazza Castello, klikk her for å lese innlegget.

Hva oppsøker du når du er på byvandring?

Piazza Castello, Torinos flotteste piazza!

2011-08-13T20:11:00.001+02:00

Piazza Castello er definitivt Torinos flotteste piazza! Den store åpne plassen, ble designet i midten av det 16. århundre. Vi finner oss et eget utsiktspunkt et sted midt på plassen. Herfra nyter vi piazzaen i sin helhet, før vi tar hver enkelt bygning i nærmere øyesyn. Det kryr av turister på sykler og til fots. Lekende barn avkjøler seg i fontenen, og andre benytter muligheten til å sitte på benkene som er plassert i den ene enden av plassen. Det er lett å forstå at Piazza Castello er Torinos største turistseverdighet!

Palazzo Reale (kongepalasset) ble ferdig i 1660, og er bygget i stilartene barokk, rokokko og nyklassisisme. Fasaden er restaurert i nyere tid, og har fått tilbake sin opprinnelige hvite farge. I palasset henger et selvportrett av Leonardo da Vinci. Vi valgte å ikke gå innendørs gjennom de utallige rommene dekorert med gull, malerier og møbler med utskjæringer.

Palazzo Madama er et middelalderslott med en barokk fasade som i dag huser Museo Civico d'Arte Antica. Museumet består av 4 etasjer med gammel kunst. I første etasje bak et mørkt forheng, spaserer vi på glassplater over gamle ruiner, fra den tiden da den romerske byen Augusta Taurinorum lå akkurat her. Mens vi spaserer her over ruiner fra en annen tid, slukkes lyset, og Torinos historie vises i lyd og bilder på svære lerret langs hele rommet. Det er en magisk reise gjennom Torinos historie.

Palazzo Castello er det eldste slottet på piazzaen. Rent arkitekturmessig, blekner den sammenliknet med andre palazzo på Piazza Castello. Byggverket er vesentlig enklere, men likevel stilren og flott å se på.

Kirken San Lorenzo er fra 1668 og ligger noen få meter fra Palazzo Reale. Kirken er nærmest inneklemt blant de tilhørende bygningene og skiller seg ikke nevneverdig ut blant den vakre arkitekturen som omkranser Piazza Castello. Innvendig er kirken utrolig vakker. Den er så liten, intim og stemningsfull.

Kirkens kuppel er konstruert for å skape dramatiske kontraster av lys og skygge, som gjør noe med hele stemningen. Dette er en av de mest intime og vakre kirker jeg har besøkt! Er du i Torino, så sett av noen minutter for å søke indre ro i San Lorenzo. Du vil ikke angre!

Har du vært i Torino, eller drømmer du om å reise til byen?

Vakker arkitektur omringet av strømledninger i Torino!

2011-08-09T21:40:00.000+02:00

Torino er en by med vakker arkitektur og historiske bygninger i barokkstil. Jeg ønsket å fotografere arkitekturen, fange det vakre og estetiske til kameralinsen uten forstyrrelser. I stedet ble bildene forstyrret av strømledningene til byens trikker.

Det er utrolig enkelt å farte med trikk og buss fra serverdighet til serverdighet i Torino. Konsekvensen av denne tilgjengeligheten, speiler seg i synligheten av strømledningene, som henger synlig i luften. Det er nærmest umulig å ikke få med ledningene på bildene. Torinos vakre arkitektur, er enkelte steder midtpunktet i et organisert kaos av ledninger. Men byen er vakker, og har utrolig mye spennende å by!

Eataly, - et gastronomisk kjøpesenter i Torino!

2011-08-08T21:56:00.001+02:00

Eataly er et gastronomisk kjøpesenter i Torino, som frister med italienske kvalitets produkter innen mat og vin. Det er vanskelig, - nærmest umulig, å forlate den gastronomiske verden tomhendt, eller mett! En vandring mellom butikkhyllene, delikatessediskene og serveringsstedene, er en nytelse for sansene. Det er som en gastronomisk reise gjennom Italias mattradisjoner. Eataly har som filosofi å tilby kvalitetsprodukter og lokale råvarer. Deres motto er "å spise godt hjelper mennesker til å leve bedre."

Eataly frister med italienske spesialiteter som den berømte durumhvete pastaen Gragnano Langhe, den verdenskjente vinen fra Piemonte, olivenolje fra Liguria, kildevann fra italienske Alper, fiorentina steak, krydret salami og smakfulle oster laget på geite - og bøffelmelk. Utvalget er forbløffende! I kjelleretasjen er det mulig å gå inn i rommene hvor spekemat og oster oppbevares. Det er en stram og intens lukt som møter oss, når vi åpner glassdøren og stiger inn i det aller helligste, - en gastronomisk oase!

Vi vandrer videre i kjelleretasjen mellom uttalige flasker med italiensk kvalitets vin. Under Piemonte regionen finner vi de berømte Barolo og Barbaresco vinene. Til vår store begeistring, står vinen fra den lille produsenten Mossio, i samme avdeling som de berømte Piemonte vinene. Mens vi var i Montelupo Albese, besøkte vi Cantina Mossio. Vi smakte entusiastisk på de fem forskjellige vinene de produserer, og svelget hver eneste dråpe! Mer om dette besøket kommer i eget innlegg.

Vi forlater det gastronomiske kjøpesenteret med mette mager, olivenolje fra Liguria og vin fra Piemonte. Les tidliger innlegg fra Piemonte her og her.

Hva slags forhold har du til italiensk mat?

Bicerin, - en kaffespesialitet i Torino!

2011-08-07T20:03:00.001+02:00

Bicerin er en kaffespesialitet i Torino som består av espresso, varm sjokolade og pisket krem. De fleste som serverer bicerin, holder mengdeforholdene i oppskriften strengt hemmelig. Bicerin har vært en kaffespesialitet i Torino siden 1840. For mange innbyggere i Torino, er det nærmest et ritual å drikke bicerin om morgenen. Kaffedrikker med melk, serveres sjelden etter klokken 12!

Jeg simpelten elsker varm sjokolade og fyldige kaffedrikker, - gjerne med chili som varmer nedover halsen. Bicerin ble rett og slett for mektig for meg! Espressoen forsvant i mengden av sjokolade og kaffe. Jeg følte jeg spiste krem og flytende sjokolade. Kaffedrikken egner seg nok bedre til kalde høst- og vinterkvelder, og ikke en varm sommerdag i august! Jeg lot halve glasset stå igjen, og følte meg mett i lang, lang tid!

Oppskrift på bicerin:

Fyll glasset 1/4 full med varm sjokolade (denne skal være tykk og kremaktig).

Tilsett espresso og pisket krem.

I følge turistbrosjyrer, bør en smake på Torinos kaffespesialitet på Caffé Al Bicerin i Piazza della Consolata. Selv smakte jeg kaffedrikken på Eataly.

Ristorante La Porta Rossa, - Torinos beste fiskerestaurant!

2011-08-02T01:56:00.000+02:00

Det er på kvelder hvor tilfeldighetene råder, jeg virkelig verdsetter overraskelser! I kveld snublet vi bokstavelig talt innom en av Torinos beste fiskerestauranter. Menyen til Ristorante La Porta Rossa, forlokket oss inn i en oase av vidunderlige smaker!

Min kjære Ståle skrev denne anmeldelsen av restaurantbesøket på Tripadvisor:

Out-of -body seafood experience!
Accidentaly we found this restaurant, and to our big surprise, it turned out to be one of our top three gourmet excperiences ever! From the moment we entered the fish ristorante we sensed the smell of good food and a warm welcome. The entry room was filled with wine bottles from big producers like Gaja and Giacosa. A fantastic atmosphere and expectations of gourmet food gave a warm feeling inside.We were not disappointed!

We ordered the taste menu (50 euro). This was a good choice. Fantastic food.
Antipasto: Shrimps with beans (Gambieri) and Octopus (Calamari) with Tuna and a fantastic olive oil. White whine from Roero (Arneis) with long aftertaste accompanied the food with elegance.
Primo piatti consisted of paccieri with a fantastic fishsauce. I almost licked the plate. Did'nt want to let anything of the sauce go to waste. Secondi arrived and luckily it was a monkfish with speck from Trentino. As Nowegians we were amaced by the quality of the fish. And the sauce...hmmm...!

Dolce: Icecream and chocolate with zabaglione cream, amaretti and blueberry. The most amazing part: Dessertwine was 12 years old (1999 from Veneto)! We almost had an out-of-body experience. We still linger the taste in our mouth.

The atmosphere was pure quality. Service ws attentive and they were genuinely interested in giving us the best possible experience with the food. The afternoon ended with Cafe espresso and Grappa Nebbiolo that rounded of the night with elegance. The room was decorated in a simple manner and the light could have been toned down a bit, but this is small details. It did not bother us. This has been one of our top three nights ever, and this happened by pure luck! Incredible! Were are coming back for tartufo season with a good Barolo! Thanks! Mila gracie!

Etter kveldens fantastiske måltid, drømmer vi om å vende tilbake til Torino og Ristorante La Porta Rossa i oktober for å smake på deres trøffel-meny kombinert med en gammel årgang Barolo vin.

Langs Comosjøens bredder i Nord-Italia!

2011-07-31T23:24:00.000+02:00

I følge reisehåndbøker, er Comosjøen selve skjønnhetsdronningen av de italienske sjøene! Vi lot oss forlokke av beskrivelsen om turkist og safirfarget vann, - noe som viste seg å være langt fra sannheten! Vannet er mørkt og grumsete. Jeg krysser fingrene for at vannets dystre og mørke farge, skyldes et steinras fra fjellets bratte vegg, en snau uke før vår ankomst. Til tross for grumsete vann, er Comosjøen absolutt en skjønnhet!

Det er fjell og sjø så langt øyet kav se. I horisonten sees de sveitsiske alper. Majestetiske høyreiste, snøkledde klipper. Det er praktfullt og vakkert!

Langs sjøens bredder ligger flotte villaer, velstelte hager og frodige parker. I århundrer har Comosjøen tiltrukket seg rikfolk som har bosatt seg her i sine storslåtte villaer. Vår kvinnelige guide forteller oss med innlevelse og lidenskap, at George Clooney har sitt ferieparadis langs Comosjøens bredder. Vi knipser i vei i håp om at vi klarer å fange opp riktig villa i kameralinsen. Vi mistenker guiden vår for å være George Clooney fan, hun forteller om han i små og store sammenhenger, så ofte hun får sjansen. I forbindelse med steinraset uken før vår ankomst, kunne italienske nyhetskanaler fortelle at George Clooneys villa ikke var skadet etter steinraset. Guiden vår smilte i ren lettelse!

Villa Oleandra tilhører George Clooney. Bildet er lånt herfra.

I villa Balbianello ble deler av Casino Royale (James Bond) og Star Wars filmet.

Bebyggelsen langs Comosjøens bredder, følger landskapet oppover fjellene. Oppover åsene og fjellsiden, ligger klynger med rustikke hus. Så fortsetter landskapet med sin grønne og frodige vegetasjon, før en og annen kirke og hus dukker opp i synsfeltet høyt oppe i fjellskråningen. Dette er steder som ”ingen kunne tru at nokon kunne bu”! Det er bratt og kupert, fjellveggen stuper nærmest ned i sjøen. Landsbyene ser så skjøre ut der de klamrer seg fast til det mektige fjellandskapet.

Det som fascinerer meg mest med landskapet langs Comosjøens bredde, er fjellets myke kurver og frodige vegetasjon, som brått endrer seg til høyreiste majestetiske klipper. Det grønne frodige landskapet forvandles til harde slipte fjellvegger uten vegetasjon. Ved foten av fjellene speiler landskapet seg i sjøens mørke overflate. Lyset skaper sterke kontraster i vakre landskapet.

Byvandring i Asti!

2011-07-30T23:54:00.002+02:00

Etter en herlig uke med vinlandskap så langt øyet kunne se, er vi tilbake til bylivet i nordvest Italia. I den sjarmerende byen Asti, vandrer vi gatelangs fra morgen til kveld. Bebyggelsen er dekorert i duse fargenyanser av oker, rust og oransje. Jeg er bergtatt av oransje fargetoner, - så for meg er det et paradis å vandre i Astis gater. Fargenyansene gir meg indre ro, en slags balsam for sjelen.

Asti er en by som tilfredsstiller sansene! På piazzaene er det utendørskafeer, restauranter og vinbarer. Det er uttallige små gastronomiske spesialforetninger innen ost, kjøtt og vin. De frister med spesialiteter fra Piemonte, som for eksempel den hvite geitosten Robiola, et deilig stykke hare, fersk tajarin (pasta) med kjøtt og tomatsaus, og den søte sprudlende vinen Moscato Asti.

Vi nyter hverdagslivet som utspiller seg i de trange gatene. En kvinne feier fortauet utenfor bygården. Noen eldre damer diskuterer hverdagsformaliteter mellom en balkong og piazzaen nedenfor. De gestikulerer og bruker kroppsspråk for å uttrykke sine meninger. Jeg fryder meg over å være vitne til det jeg ser. Det er så stemningsfullt, så fascinerende!

Vi går på kryss og tvers i byen mellom slott, monumenter og kirker. Midt blant byens severdigheter, dukker det opp en bitteliten park med trådløs WiFi. Et naturlig samlingspunkt for byens ungdommer. Parken er dekorert med ulike skulpturer.

Jeg er fascinert av fontener, og lar meg begeistre av fontenen på piazza Medici. Statuen av en muskuløs mann , avkjøler kroppen sin i vannstrålen som rager høyt til værs. Vannet og sollyset fremhever de kraftige musklene i mannens velformede kropp. Et herlig syn!

Byvandring i Asti tilfredstiller mange sanser! Asti er en herlig og sjarmerende by!

Transportetappe med tog og buss i nordvest Italia

2011-07-29T19:06:00.001+02:00

Vi har tilbakelagt flere transportetapper med tog, buss og taxi på vår ferd i nordvest Italia. Det er konsekvensen når den eneste bilen vi kan leie med automatgir, er en bitteliten Smart uten plass til bagasjen vår. Vi møtte opp på togstasjonen i Milano noen timer før toget forlot perrongen. Med en koffert, rullestol og krykker, ble den første etappen en utfordring når billetten ikke inkluderte sitteplass. Vi satt oss ned på de første ledige plassene vi fant, i håp om at akkurat disse plassene ikke var reservert. Etter å ha byttet seteplass noen ganger, var det ingen bønn, - vi måtte stå det siste stykket til Voghera. Vi klamrer oss fast til veggen og bagasjen. Korridorene var fulle av folk, - vi var slett ikke de eneste uten plassbillett!

Så kom togbyttet i Voghera. Vi haster oss ut på perrongen, klatret opp og ned trappene med bagasjen (til vår fortvilelse oppdaget vi muligheten for å krysse jernbanesporene etter at vi hadde forsert trappene). Vi rakk så vidt neste tog. Vi er i ferd med å gå ombord i det konduktøren vinker oss av i siste liten. Vi stiller oss undrende til alt som blir sagt på italiensk. I det toget er i bevegelse skjønner personalet at vi likevel skulle vært med toget som ruller langs perrongen. De slår ut med armene, rister oppgitt på hodet og sier at neste tog går om en time.

En time senere sitter vi på toget videre på ferden til Asti, hvor vi skal bytte til buss den siste etappen. Kreftene begynner å ebbe ut. Etter tidsskjema for reisen, skulle vi snart vært ved veis ende. Bussen kommer ikke, vi venter og venter. Tålmodigheten har begynt å briste. Vi legger reserveplaner, undersøker togtider og andre busser. Drøye to timer senere sitter vi på bussen til Alba. Vi kjører på gamle, smale veier gjennom bebyggelse, snirkler oss gjennom gatene. Noen steder er det så trangt at bussen må rygge for å klare svingene. Landskapet endeløse sletter, får oss til å glemme den krevende reisen en liten stund.

Det er dette vi har kommet for å se, oppleve, - vinlandskapets uendelige sletter. Vi er ved veis ende! I en uke skal vi nyte Piemontes vakre landskap!

Panaoramautsikt fra landsbyen La Morra!

2011-07-28T23:57:00.001+02:00

Den lille landsbyen La Morra ligger på Piemontes høyeste topp. Klynger av små hus og kirketårn klamrer seg fast til landskapet. Den rustikke landsbyen, rager høyt over slettene med vinlandskap. På vår Vespa, snirkler vi oss gjennom smale og svingete veier, kjører gjennom vinranker, og bestiger de bratte bakkene opp til La Morra. På toppen nyter vi den fantastiske utsikten over Piemontes vakre landskap.

Under oss ligger et fantastisk teppe med vinlandskap som bølger seg gjennom terrenget. Vi har vært en del av dette landskapet i flere dager, men likevel lar vi oss beundre. I synsfeltet ligger byene Alba, Barbaresco og Barolo. Byene er uendelig mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, men vinmarkene er gigantiske! Området i synsfeltet, produserer 35 % av den verdenskjente Barolovinen, - kongenes vin.

La Morra en sjarmerende by med bratte enveiskjørte gater og mangfoldige trapper. Husene er malt i sterke farger og pyntet med fargerike potter og frodige blomster. Det er lett å finne roen og nyte atmosfæren på et sted som dette.

Vi suser videre på vår Vespa, gjennom La Morra, forbi vinbarer og utendørs restauranter, og videre i Piemontes vakre vinlandskap.

En regnfull dag i Montelupo Albese i Piemonte!

2011-07-27T22:00:00.003+02:00

Tåken ligger tett over vinmarkene i den vakre dalen i Montelupo Albese i Piemonte. På et øyeblikk har det ellers så fargerike og vakre landskapet forduftet, trukket seg tilbake. Det eneste vi ser er regndråpene og den seige, tunge tåken. Landskapet er uten konjekturer, uten former.

Regndråpene treffer underlaget med taktfulle slag. Det danner seg små vannpytter på terrassen. Dråpene henger tungt, før de river seg løs i fritt fall mot underlaget.

Like plutselig som tåken dekket over landskapet, - trenger sollyset seg nå igjennom. Himmelen sprekker opp. Landskapets myke former åpenbarer seg med ny glød. Fuktigheten og regndråpene forsterker fargene. Sollyset forsterker landskapets kontraster. Forandringene er som vakker poesi.

Vinlandskapet i Piemonte!

2011-07-27T12:51:00.000+02:00

Vi er i vinmarkene i Piemonte i nordvest Italia. Det er vinlandskap så langt øyet kan se. Vinrankene bølger seg nedover landskapet, slynger seg gjennom daler og bratt terreng. Fargene er sterke og klare, - nyanser av grønt, gult og rødt. På toppene i landskapet, er det små rustikke landsbyer.

Vi sitter i stillhet og nyter landskapet. Det er så beroligende og vakkert. Øynene blir aldri lei av å hvile blikket på de samme punktene. Det er så fredelig og stille. Det er oss og naturen, - vinmarkene i Piemonte.

På vår oppdagelsesferd i Piemonte, kjører vi på trange og smale veier mellom vinrankene med vår Vespa. Drueklasene henger tungt og tett langs veikanten. Mens vi står og beundrer drueklassene, ser vi at jordfargen endrer seg i terrenget. Noen av druesortene dyrkes i sandholdig jord, andre i mer leirholdig jord, - og noen dyrkes i en blanding av forskjellig jord.

Det er fascinerende å se hvordan landskapet forandrer seg med lyset. Solen kaster skarpe skygger over vinrankene. Langsomt går solen ned i vest og skyggene i landskapet får en mykere form, før konjekturene blir borte i mørket.

Tragedien i Oslo og på Utøya!

2011-07-25T18:34:00.001+02:00

Det har langsomt begynt å synke inn, - tragedien i Oslo og på Utøya. En uforståelig massakre som krevde uttallige menneskeliv. 22. juli 2011 er en dag alle i Norges land vil huske. Norge har fåt sin "11. september". En hel nasjon er i fortvilelse og bunnløs sorg.

Adressen til bildet ser du her.

Jeg har ikke ord, jeg er målløs. Ord blir fattige, nesten meningsløse. Tragedien har merket en hel nasjon, rystet en hel verden. For så uendelige mange mennesker, er livet snudd opp ned. Brutalt og hjerteløst har uskyldige mennesker mistet livet, familier har mistet sine kjære. De som kjempet sin livs kamp for å overleve, de er alle preget og merket for livet! En hel nasjon er i dyp sorg!

Adressen til bildet ser du her.

Oslo er min barndomsby. Her har jeg vokst opp i trygge og fredelige rammer. I likhet med så mange andre, har jeg et forhold til stedene tragedien har skjedd. Nå er barndomsbyen forvandlet til en krigssone. Tryggheten er brått blitt revet opp og etterlatt seg et dypt sår. Langsomt vil såret hele og gro.

I denne tiden må vi holde sammen! Vi må ikke la hat kome i mellom oss. Vi må vise hverandre omtanke og kjærlighet. Vi har gjort det før, og vi skal klare det igjen! 2. verdenskrig merket Norge som nasjon. Likevel vil jeg påstå at krigen førte til sterke verdier som nettopp samhold, styrke og kjærlighet til hverandre og landet vårt! Vi står sammen i vanskelige tider, slik vi står sammen i gode tider. Hvert eneste år feirer vi nasjonaldagen med stolthet. I juni samlet vi oss oppover kysten i stolthet og hyllet Hurtigrutas direkte ferd fra Bergen til Kirkenes. Nå må vi mobilisere krefter til å gå videre som samlet nasjon. Forhåpentligvis kan kanskje denne tragiske hendelsen også tilføre noen nye og sterke verdier for landet vårt. Men det vil ta tid, lang tid.

Mine dypeste tanker går til alle som opplevde tragedien på nært hold, alle pårørende, - alle som mistet sin venn, kjæreste og familiemedlem. Sammen er vi sterke!

Milanos Duomo, - tredje største katedral i verden!

2011-07-24T09:00:00.001+02:00

Duomoen i Milano er gigantisk, mektig og vakker på sitt eventyrlige vis. Taket er en skog av 140 gotiske katedralspirer. Utskjæringene er detaljerte, og utsmykket med flere statuer. Øverst på hver eneste spire, - står en mektig og rank statue med sin egen symbolske og historiske betydning.

For å komme til øverste utsiktspunkt på katedralens eventyrlige tak, klatrer du opp og ned utallige trinn, vandrer langs smale stier forbi spirene, bøyer deg under strebebuene, går langs takskjeggene, - og til slutt klatrer du opp på skipets bratte tak. Mens min kjære ektemann klatrer opp til utsiktspunktet, og til slutt nyter den enorme utsikten over Milano by, - ligger jeg på takskjeggene og hviler. Det er så stille på denne delen av taket, – en slags religiøs ro som senker seg. Uansett hvor øynene mine hviler mot den blå himmelen, er det høyreiste gotiske spirer i synsfeltet.

Adressen til bildet er du her.

Det tok nesten 430 år å fullføre Milanos katedral, - den tredje største katedralen i verden. Utvendig er katedralen utsmykket med over 3500 statuer. Det er mektige og høyreiste bronsjedører med uttallige relieffer.

Innvendig står 52 massive søyler og støtter det mektige byggverket. Å vandre inne i katedralen er en stemningsfull opplevelse. Flere betydningsfulle paver ligger begravet i katedralen. Noen tenner lys og kneler foran alteret i ærbødighet. De enorme vindusmaleriene i glass, skaper sterke fargeeffekter i et ellers så dunkelt og stemningsfullt interiør. Den samme effekten har det mønstrete marmorgulvet. Langs sidegangene henger det mektige og fargerike malerier.

Det er vankelig å forstå all symbolikk og historie som ligger bak et så mektig byggverk. Jeg lar meg likevel fascinere og beundre av Milanos enorme katedral.

Hvilke serverdigheter oppsøker du på reiser?

Røde menn i Firenze!

2011-07-23T11:39:00.000+02:00

Hvor du enn går i Firenze, ser du rødkledde menn, - skulpturer. De står plassert på piazzaene, i parker og ved turistattraksjoner. De er et humorisk innslag i bylivet, - en herlig kontrast til de den vakre arkitekturen.

Jeg får en følelse av at mennene, - skulpturene, er i bevegelse. De oser av selvsikkerhet med sine høyreiste kropper, markante bevegelser og sitt faste klare blikk. De går fremover og vender seg aldri tilbake.

Mennene, - skulpturene, fascinerer meg, fengsler meg på et vis. Det er noe med selvsikkerheten, viljen, - mangel på frykt for hva som venter der fremme. De går målbevisste og rakryggede inn i det uvisse.

De rødkledde mennene, - skulpturene, gir Firenze en ny glød, en ny fremtid. I likhet med de historiske bygningene, har de en historie å fortelle.

Hva vekker din oppmerksomhet og interesse når du er ute og reiser?

Parkområdet Villa Borghese i Roma!

2011-07-22T10:00:00.000+02:00

Siden begynnelsen av 1900-tallet har Villa Borghese vært offentlig italiensk eiendom. Denne storslåtte parken tilhørte tidligere den mektige italienske familien Borghese. Parken er vakkert skapt med skyggefulle alleer av furutrær, nydelig beplanting, utsmykkede fontener, historiske templer og vakre villaer. Spredt rundt i parken ligger det pittoreske templer som er laget for å se ut som ruiner. I parken er det museer og gallerier, zoologisk hage, akvarium, rideskole, et gresskledd amfiteater og en nydelig kunstig innsjø.

Ved innsjøen står et ionisk tempel som symboliserer legekunstens gud, Asklepios. I forgrunnen svømmer ender intetanende om at de er på historisk grunn. Barnefamilier og par som søker romantikk, ror langs vannet. Langs strendene vokser det bananplanter og bambus. Det skaper en idyllisk ramme.

Adressen til bildet finner du her.

Det er mange skyggefulle grusveier og smale stier gjennom alleer og avenyer, utsmykket med fontener og statuer. Til tross for at parken er godt besøkt av turister og Romas innbyggere, er det fult mulig å gå her nærmest alene. Sett av god tid, - parken er stor! Det er mulig å leie romantiske sykkelkjerrer med plass til passasjerer. Er du dårlig til bens, er det mulig å leie små elektriske golfbiler. Parken er tilrettelagt for alle, uansett bevegelses nivå.

Timene flyr av gårde mens vi nyter stemningen og atmosfæren. For hver ny vei eller sti vi tar, finner vi nye oaser. Det er vanskelig å forstå at vi befinner oss i storbyen Roma. Her i parken er stemningen så rolig og avslappende. Parken er så naturlig, enkel og estetisk. Villa Borghese er uimotståelig vakker!

Hva betyr byparker for deg?

Del gjerne dine tanker og opplevelser i kommentarfeltet.

Scalinata di Spagna, - spansketrappen i Roma!

2011-07-20T10:00:00.002+02:00

På piazza di Spagna, - det mest berømte samlingspunktet i hjertet av Roma, står Scalinata di Spagna, - spansketrappen. Trappen består av 138 trinn, og fører deg fra piazzaen og opp til kirken Trinità dei Monti. På 1700- og 1800-tallet, kom romere hit til Piazza di Spagna og spansketrappen, - på leting etter kunnskap og kunstneristisk inspirasjon. Hele området er vakkert dekorert fra rennesanse- og barokktiden.

Bildet er avbildet fra Gyldendals reiseguide Roma.

På toppen av spansketrappen, står uttalige kunstnere og selger sine vakre malerier. Noen maler med stødig hånd mens vi villig beundrer det som skapes på lerret foran oss. Det er duse, dempende farger med innslag av sterke kontraster. Motivene er detaljerte, med ulike tolkninger av piazzaen vi ser under under oss, i bunnen av trappen.

Kirken Trinità dei Monti var under restaurering da vi besøkte plassen.

I bunnen av spansketrappen, står fontenen La Barcaccia, - den ubrukelige gamle båten. Det er folksomt på piazzaen, og med første øyekast er fontenen vanskelig å se. Rundt piazzaen står høye hus malt i dempende nyanser av oker, teracotta og rødbrune farger. Det er stemningsfullt og beroligende. På piazzaen og de nærliggende gatene, kryr det av små hoteller, utendørskafeer og spennende butikker. Dette området er en oase med sjel!

Hva slags forhold har du til Italia?

Del gjerne dine drømmer eller opplevelser fra Italia i kommentarfeltet.

Romas vakre og historiske fontener!

2011-07-18T10:00:00.000+02:00

Det er uttalige fontener i Roma! De er vakre, symbolske, mektige! De eldste og mest berømte fontenene, er fra en historisk tid fra 1500- til 1700-tallet. Fontenene er plassert rundt omkring på byens mange piazzaer. Jeg simpelthen elsker fonter, - elsker kombinasjonen av skulpturer, symbolikk og rennende vann! På vår reise til Roma, var vi på evig jakt, en slags søken etter de kjente og ukjente fontenene. Her er mine favoritter:

Fontana del Tritonen på Piazza Bernini:

Til Romas mange drosjesjåførers forbauselse, er Fontana del Tritonen på Piazza Bernini min favoritt fontene! Midt i en travel rundkjøring står den i ensom majestet. Havguden Triton kneler på en kjempe stor musling, båret av akrobatiske delfiner, som står på hodet med sammenflettede haler.

Muskelspillet i Tritons kropp er så levende, - og fargespillet så nydelig når vannet renner nedover kroppen. Solen forsterker fargespillet. Fontenen er om mulig enda vakrere på kveldstid, der den lyser opp i mørket. Det er noe med hele stemningen som gjør denne til min favoritt fontene i Roma! Fontana del Tritonen er dessverre plassert på et sted hvor den blir oversett, glemt, - gjemt bort på et vis. Jeg kunne så inderlig ønske at den hadde en hedersplass i Romas hjerte.

Fontana del Trevi på Piazza di Trevi:

Fontana del Trevi på Piazza di Trevi, er Romas største og mest berømte fontene. Hit reiser tusenvis av mennesker hvert år, for å la seg imponere over barokkens nydelige skulpturer. Det knipses i kameraer mens mynter kastes ut i vannet, i håp om at den innerste drømmen skal bli til virkelighet. Fontana del Trevi er Romas største ønskebrønn!

Vi hører ekko av sildrene vann lenge før vi ser den storslåtte fontenen. Den er vakker, den er enorm, - hele 26 meter bred og 20 meter høy. Den er utsmykket med nydelig symbolikk. Fra bassenget i forgrunnen, reiser det seg klipper utsmykket med vannvesener. Okeanos er den mest sentrale figuren i fontenen, og symboliserer havets store vannmasser. Vannet i luften symboliseres av vannsøyler, vannet i jordens indre sildrer frem fra sprekker i klippene. Les mer om symbolikken til Fontana del Trevi her.

Fontenene på Piazza Navona:

Piazza Navona er en nydelig åpen plass i hjertet av Roma. Uttallige kafeer, restauranter og vin-barer innbyr til en avslappende stund med en espresso, et lite måltid, et deilig glass vin. Det er så avslappende å sitte her, atmosfæren er unik. Det kryr av mennesker på piazzaen, men likevel er det så fredlig og stille. Den avlange formen til Piazza Navona, minner om at det tidligere stod en kolossal stadion med plass til over 30 000 tilskuere, akkurat her. Siden middelalderen har piazzaen vært en populær festplass. Det har vært arrangert karneval, tyrefekting, og tragiske hendelser som gapestokken. I dag er piazzaen prydet med tre vakre og dramatiske fontener.

Fontana dei Quattro Fiumi:

Adressen til bildet ser du her.

Fontana dei Quattro Fiumi betyr de fire elvers fontene, og er plassert midt på piazza Navona. Fontenen er bygget rundt en stor egyptisk obelisk. De store elvene i de fire verdensdelene som var kjent på den tiden fontene ble skapt, – Ganges, Donau, Nilen og Rio de la Plata, er representert med fire giganter.

Fontenen var under restaurering da bildet ble tatt.

Fontana dei Quattro Fiumi betyr de fire elvers fontene, og er plassert midt på piazza Navona. Den er dramatisk, levende og skiller seg ut fra de andre fontenene på piazzaen. Fontana dei Quattro Fiumi er bygget rundt en stor egyptisk obelisk. De store elvene i de fire verdensdelene som var kjent på den tiden – Ganges, Donau, Nilen og Rio de la Plata – er representert med fire giganter.

Fontana del Moro:

Adressen til bildet ser du her.

Fontana del Moro er plassert på den sørlig delen av Piazza Navona. Fire havguder sitter på hver sin musling og blåser sildrene vann tilbake til bassenget. I midten av fontenen, rir en muskuløs havgud på en delfin. Fontene bassenget er laget av spesielle antikk rosemarmor. Det grønne turkise vannet i fontene bassenget, er krystallklart. Vannets klare og sterke farge, er en nydelig kontrast til den grålige, hvite og rustikke marmoren.

Fontana del Nettuno:

Fontana del Nettuno er plassert på den nordlige delen av Piazza Navona. Fontenen symboliserer havguden Neptun i kamp med en diger blekksprut. Neptun beskytter de unge vakre hav-gudinnene. Det er lett å leve seg inn i hvilke krefter som utspiller seg i fontene bassenget. Bevegelsen er brå, kraftige, bestemte. Fontenen symboliserer kampen om å overleve onde krefter.

Fellestrekkene for Romas vakre fontener, er havgudenes kamp mot de onde krefter. Fontenene skildrer den klassiske historien om det snille som kjemper mot det onde. Hver enkelt fontene har sin egen unike historie, sin egen havgud i kamp mot kreftene. En vandring langs Romas vakre fontener, er en vandring langt tilbake i tid. Så fascinerende, så unikt!

Hvilke forhold har du til fontener?

Briksdalsbreen i Jostedalsbreen Nasjonalpark!

2011-07-15T11:00:00.001+02:00

Briksdalsbreen er en av mange brearmer som springer ut fra Jostedalsbreen. Området ligger i Jostedalsbreen Nasjonalpark. Den blålige isen velter seg nedover fjellsiden i Oldedalen. Fargen i brearmen, - sjatteringer av blått, turkist og hvitt, er i sterk kontrast til fargespillet i fjellet. De rødbrune varme fargene i solsiden av fjellet, myker opp den kalde og harde i isen. I skyggesiden er det mørkere farger, hardere skall, kaldere inntrykk. Det hele får brearmen til å virke mektigere, tyngre og mer truende.

Brearmen ender opp i Briksdalsbrevatnet. I vannet flyter store isklumper og vitner om at breen er i forandring. De siste tiårene har Briksdalsbreen trukket seg mange hundre meter tilbake. Mens vi kjører fra breen nedover Oldedalen i elektriske bilder, passerer vi skilt som viser hvor langt breen en gang for flere 100 års siden, - veltet seg ned i dalen. Det er nesten ikke til å tro! Ismassene er erstattet av fossefall, bjørkeskog bratte svingete veier og rasteplasser.

Vi slynger oss nedover Oldedalen. Naturen er trolsk, vakker og stemningsfull. Luften er frisk. Rundt oss står mektige høyreiste fjell. Vi er stumme av beundring. Dett er få ting som kan måle seg med norsk fjellnatur!

Hva slags forhold har du til norsk natur?

Nasjonalromantikk i Loen!

2011-07-14T10:58:00.000+02:00

Snørike fjelltopper, bondegårder, fjord og grønne daler, skaper en nasjonalromantisk ramme rundt tettstedet Loen. Innerst i Nordfjord i Sogn og Fjordane ligger tettstedet med 600 innbyggere. Hit, - stedet mange nordmenn knapt vet om, reiser turister fra hele verden for å se den storslåtte norske naturen.

Naturen i Loen er vakker, stemningsfull, trolsk, - dalene så bølgende og grønne. Fra terrassen på Alexandra hotell, nyter vi nasjonalromantikken, mens vi feier oss selv, - vår 10 års bryllupsdag.

Regnet siler ned, skyene ligger tett. Landskapet virker dramatisk, vilt og litt dystert. Så stopper regnet, skyene sprekker opp og lyset trenger igjennom. Det sterke hvite lyset endrer seg i takt med skyenes bevegelse rundt fjellene. Det er magisk, trolsk og stemningsfullt. På et øyeblikk forandrer landskapet seg fra dramatisk og vilt, til et landskap med myke linjer. Frem kommer grønne daler, blomsterenger, fjord, bebyggelse og høyreiste fjell.

Vestlandet er kjent for smale, trange og svingete veier. Noen få kilometer fra Loen, finnes veistrekningen Olden - Innvik , som i 2008 ble kåret til Norges verste vei. Beviset på kåringen er plassert med synlige attraksjonskilt langs veistrekningen.

Med denne nasjonalromantiske atmosfæren, landskapet og naturen, skjønner jeg hvorfor mange tusen turister reiser akkurat hit hvert eneste år! Jeg håper ikke at vi nordmenn er i ferd med å glemme alt det vakre norsk natur har å by på!
Klikk her hvis du vil lese mer om hva jeg har skrevet om vårt vakre vestland.

Hva er ditt favorittsted i Norge?

En sommerdag i Holmsbu!

2011-07-12T10:03:00.001+02:00

Ingenting er som å nyte en sommerdag ved havnen på Holmsbu. Stedet er en idyllisk liten perle ved Oslofjorden, med hvite trehus, smale gater, små kafeer, fiskehandel og sjarmerende butikker.

Vi vandrer i stillhet, nyter det vi ser. På bryggen sitter glade barn på huk og fisker etter krabber. En og annen snekke er på vei ut i skjærgården, en seilbåt er på vei inn til bryggen. Himmelen er spekket med mørke skyer og svakt sollys. Lyset er nærmest magisk. Det er stemningsfullt i Holmsbu!

Det er på slike steder som havnen på Holmsbu, som får meg til å føle en indre ro, en slags sjelefred. Jeg trenger ikke gjøre noe for å oppnå denne stemningen. Det er tilstrekkelig å bare være tilstede, - være mottakelig for stedets sjarme og atmosfære. Jeg lytter til måkeskrik, vinden som blåser og vannet som skulper. Jeg nyter synet av svanefamilien som svømmer, -nærmest flyter bortover vannet helt uanstrengt. Et øyeblikk er jeg tilbake til barndommens herlige minner. Det er sommer på Østlandet!

Hva er en minnerik sommerdag for deg?

Sex og prostitusjon i Thailand!

2011-07-11T14:19:00.002+02:00

Thailand er utvilsomt et eksotisk ferieparadis med langstrakte strender, krystallklart vann, koraller og frodig regnskog! På mine reiser i Smilets land, har jeg sett mye av det som er verdt å se, - det thailenderen selv viser fram med stolthet. Dette herlige ferieparadiset har også sine skyggesider, - åpenlys sex og prostitusjon!

I Bangkok og Pattaya finnes det egne områder hvor unge kvinner, homofile menn og ladyboys, - transseksuelle menn, er objekter og sexsymbol. Det er mange skjebner, mennesker med en såret sjel og en vond livshistorie. 15-16 år gamle jenter fra fattige landsbygder i Nord-Thailand, blir solgt av sine egne foreldre for å hjelpe til å forsørge familien. Lite aner de om at om at deres døtre kan ende opp som en salgsvare for sultne europeiske menn.

På barene sitter unge thailandske kvinner og tiltrekker seg mannlige barkunder. Deres jobb er å gi mennene full oppmerksomhet, være deres selskapsdame og vertinne. Dersom mannen ønsker å ta med seg en av barjentene bort fra baren for en kveld, betaler mannen en symbolsk sum til bareieren. Denne praksisen blir ikke omtalt som prostitusjon. Den synlige prostitusjonen holder til på go-go barer. Bak lukkede dører og mørke forheng, står unge kvinner og menn og byr seg fram. Det er absurd, kvalmende, grotesk. Jeg har selv forvillet meg inn på en go-go bar, sett med egne øyne hva som foregår. Jeg var slett sikke forberedt på hva jeg fikk se..

Det er 2,8 millioner prostituerte kvinner i Smilets land. Tallene er dessverre økende. Tamar Center i Pattaya er en forening med engasjerte kvinner. De oppsøker kvinner der prostitusjonen foregår, og gir dem en hjelpende hånd. De formaner ikke, de forteller ikke kvinnene hva de skal gjøre, hva som er rett og hva som er galt. De forteller kvinnene at Tamar Center finnes. De gir kvinnene en utstrakt hånd og hjelp til å komme seg ut av prostitusjonen. Det er en lang kamp.

Det er så mange unge kvinner og menn i ferieparadisets, som byr på seg selv for å forsørge familien. De har et forvrengt bilde på kropp og seksualitet. De lever i en slags traume de ikke kommer ut av.
Les om hvordn du kan avsløre ladyboys her.

Hva tenker du om sex og prostitusjon i ferieparadiset?

Hvordan avsløre ladyboys?

2011-07-09T21:37:00.003+02:00

Det kryr av vakre kvinner i Pattaya by! Sannheten er riktignok at mange av kvinnene er ladyboys, - transseksuelle med opererte bryster, og kledd i kvinneklær. En spasertur langs Walking Street på nattestid, er rett og slett en helgardering for å se mange av dem!

For et utrent øye, kan det være nærmest umulig å skille ladyboys fra ekte kvinner. Er du på sjekkeren i Thailand, kan det være nyttig med følgende tips om hvordan du kan avsløre the ladyboys:

Vurder kvinnens høyde! The Ladyboys er høyere enn de små, nette thai jentene!
Se etter kvinnelige former! The Ladyboys har en rettere kropp enn thai kvinnene!
Observer størrelsen på hender og føtter! Mannehender og føtter er større enn små nette kvinnehender!
Se etter adamseplet! Dette alene er ikke nok til å avsløre om du står foran en ekte kvinne eller en ladyboy, - mange har fjernet dette synlige tegnet!
Lytt til stemmeleiet! En mørk og dyp stemme tilhører mest sannsynlig en ladyboy!
Se etter mannlige trekk i ansiktet! Overdreven bruk av sminke. Skjuler ofte ansiktshår!
Vær skeptisk til pågående væremåte! Ladyboys er menn som vet hva andre menn liker…
Legg merke til kvinnens venninner! The Ladyboys henger ofte sammen i små grupper.

Hvis du møter en venninnegjeng med mange høye kvinner med store hender og føtter, dyp stemme og mye sminke, - da bør det ringe en varsellampe! Sannsynligheten er stor for at det skjuler seg et mannlig kjønnsorgan under det lårkorte antrekket. Bryster er dessverre ikke et sikkert tegn på at du står foran en ”ekte kvinne”.

Sjarmerende marked i Pattaya!

2011-07-07T19:40:00.000+02:00

Jeg lar meg ofte overraske, fascinere. Jeg har et åpent sinn. Likevel har jeg til tider vært forutinntatt, og dømmende uten å kjenne til realiteten. Jeg innrømmer det! Noen turistattraksjoner i Pattaya, holdt jeg meg unna av rent prinsipp. Heldigvis svelget jeg min egen stahet, og besøkte det flytende markedet i Pattaya, mens jeg ennå hadde sjansen. Det angrer jeg ikke på!

Jeg simpelthen elsker markeder! Det i seg selv, burde avlive min egen tvil og forutinntatthet om det flytende markedet i Pattaya! Markedet ble bygget for turister for å vise den asiatiske markedstradisjonen. I mine øyne, er denne tradisjonen unik og så annerledes enn tradisjonene jeg selv er vant til i Norge.

Uttallige broer, binder det flytende markedet sammen. Det er mange små hus med spennende butikker. Fargerike klær, sjal, saronger, kurvesker, uro, Buddha, - og uendelige mange små og store ting som man i grunnen ikke trenger, har behov for, men kjøper likevel, - som et minne, en suvernier.

Det flytende markedet er så stemningsfullt. Det er som å være i en annen verden! På elven er det mange små båter, med uendelige fristelser. Duftende retter, smakfull frukt, og blomster i all verdens farger.

Timene flyr, mens vi beundrer det vi ser og lukter. Solen senker seg langsomt ned i landskapet mørket trenger seg på. På et øyeblikk blir det nesten stille. Butikkene stenges, båtene legges til land. Vi er de siste som forlater den stemningsfulle markedsplassen.

Les om det flytende markedet utenfor Bangkok her.

Luftig svev!

2011-07-05T19:47:00.002+02:00

Det er noe med høyder som fascinerer meg, tiltrekker meg. Det gir meg en spenning som knyter seg i kroppen min, et sug som trekker all kraft ut av magen. I det jeg på en måte blir tappet for krefter, satt ut av spill, - så gir spenningen en tilførsel av adrenalin som får blodet til å pumpe, eksplodere. Det er en slags nytelse, tilfredsstillelse, - en indre emosjonell rus!

I 56 etasje, - på toppen av Pattaya Park Tower, setter jeg meg utfor kanten. Bena dingler vektløse i luften. Jeg klamrer meg til håndtaket i vaieren, kjenner sikkerhetsutstyret og selene stramme seg rundt kroppen min. Tyngdekraften jobber mot meg, - jeg føler meg så liten, komprimert. I det jeg forlater kanten, overgir jeg meg til vaieren. Jeg klarer ikke å yte motstand, kroppen henger tungt fra det eneste som beskytter meg mot fritt fall.

Jeg svever, glir langsomt nedover mot bakken. Jeg føler meg fri, - nesten uovervinnelig. Jeg føler meg i ett med luften, himmelen, - universet. Så kommer bakken brått nærmere, menneskene forstørres til sin opprinnelige størrelse. Jeg krymper meg sammen for å forberede landingen, - bena treffer bakken. Det hele er over i løpet av et minutt, men følelsen, nytelsen, - den sterke emosjonelle rusen, - den ble sittende i kroppen lenge!

Pattaya Park Tower i sin helhet sett nedenifra.

Vulkanske Island!

2011-07-03T13:56:00.000+02:00

Vulkanske Island, - landet med svovellukt og motorveier som ligger oppå uttørket lava. Landskapet er formet som skummende bølger på havets dyp. Island byr på mektig natur med varme kilder og imponerende geysirer. Kontrasten mellom vulkaner, - det brennende, glødende, og is-breenes kulde og renhet, - er uendelig stor! Våren 2010, var jeg på en uforglemmelig tur til Reykjavik ! En drøy måned før avreise, ble flytrafikken lammet og flypassasjerer verden rundt ble sittende askefast. Vulkanen Eyjafjallajökull skapte enorme askeskyer. Selv en drøy måned etter utbruddet, lå det aske i gresset. På isbreene skapte vinden "askestorm".

Vi reiste rett fra flyplassen til de varme kildene i Blue Lagoon. Jeg hadde store forventninger! Fra bilveien så jeg dampen fra kildene, stige til himmels. Med øde landskap og kraftstasjon som nærmeste nabo, er omgivelsene rundt Blue Lagoon definitivt annerledes enn jeg hadde forventet meg! Selve kilden oversteg mine forventninger! Blue Lagoon er like fantastisk som jeg drømte om, - men mye, mye større! Jeg følte energien nærmest strømme på, da jeg spaserte ut i det varme vannet. Enkelte steder er det så varmt at jeg nesten kjente blodet boble i årene. Det melkehvite vannet føltes så mykt og helsebringene. Enkelte steder var bunnen varm og bløt av en hvitfarget leirmasse. Jeg smurte inn ansiktet med myke sirkelformede bevegelser og ventet på fornyelsen. Og fornyelsen kom i ren energi og velvære følelse! Jeg følte en ubeskrivelig indre ro i mange timer etter kildenes nytelse.

Reykjavik er en koselig liten by med små kaffeer, handlegater og designbutikker. En kort kjøretur fra Reykjavik, er det utallige opplevelser på rekke og rad. Jeg anbefaler

The Golden Circle, -kontrastenes Island. Mektige fosser, unik nasjonalpark, og aktive geysirer. Nasjonalparken Thingvellir, er et tydelig eksempel på at Island ligger på en undersjøisk fjellkjede som går langs atlanterhavsbunnen. Fjellet i nasjonalparken ligger midt mellom to kontinentalplater som sakte beveger seg fra hverandre. På den ene siden av sprekken, befinner du deg i Amerika, på den andre siden i Europa. Midt i mellom er du altså i ingenmannsland.

Strokkur er en av Islands mest berømte geysir. Den har regelmessig utbrudd hvert 4-8 minutt og har vært aktiv siden 1789. Det er en mektig følelse å stå i forkant av geysiren når vannet begynner å boble, koke, presse seg sammen til en diger boble, for så skyte mange meter til værs. Det er som en eksplosiv fontene! Det hele er over på noen sekunder. Det er på en måte over før jeg i det hele tatt skjønner hva som skjer. Jeg blir stående og vente på at det hele gjentar seg både to og tre ganger. Det er like mektig, vakkert, eventyrlig hver gang.

Gullfoss er Islands mest berømte fossefall. På en solskinnsdag er duskregnet som omgir fossen fylt med dusinvis av regnbuer. Det hele skal være en fargesprakende opplevelse. Gullfoss ligger i en isbrè-elv. De enorme hvite iskalde vannkaskadene stuper 32 meter ned i et smalt juv på 70 meters. Om vinteren er den et uvanlig syn der den er dekket av is og snø.
Mange mennesker er blitt gjennomvåte i sine forsøk på å krysse elven.

Vulkanske Island er kontrastenes land med vakker, mektig og storslått natur!

Ten reasons to visit Norway`s summer haven!

2011-07-02T16:40:00.002+02:00

Jeg tok utfordringen på strak arm, da den engelske nettsiden World Out There spurte om jeg ville skrive et gjeste innlegg om Norge! Klart jeg ville! Jeg er stolt av å være norsk, stolt av å bo i Norge, - så denne sjansen måtte jeg ta!

Jeg valgte å skrive om sjarmerende Bergen! Etter 11 år i byen, har jeg funnet mine egne sjarmerende oaser. Bergen har mye mer å tilby enn Bryggen, Fløyen og Ulriken! Hva med en søt chili kaffe på Dromedar, eller rett og slett prate med en Bergenser? Mulighetene er mange!

Les mitt gjeste innlegg "Ten reasons to visit Norway`s summer haven" her.

Bergens trange smau!

2011-07-01T21:57:00.001+02:00

Hva gjør en by, et tettsted så spesiell og unik? Kan det være en enkel gate som skiller seg fra alt annet, et område som innbyr til et samlingspunkt? For meg er det summen av de små ting som kanskje er ubetydelig helt alene. Bergen by har mange unike særtrekk jeg setter uendelig stor pris på! Trange, smale brosteinsbelagte smau er en av dem!

Jeg simpelten elsker å vandre rundt i smauene. Det gir meg en slags tilfredsstillelse, en indre ro. Jakten etter det unike, det særegne, - det som skiller et smau fra et annet, er en slags umettelig sult.

Gatelangs vandring i smauene er nesten som vakker poesi. Det er en blanding, - en slags ubalanse av nasjonalromantisk idyll, og en skjørhet i det gamle og erverdige som kan slå sprekkes, falle sammen. Fargesterke rododendroer slynger seg oppover husvegger, dekorative blomsterpotter pynter opp inngangsdøren, - villblomstene stikker opp i ujevn takt mellom brosteinen. Bergens trange smau er sjarmerende, unike og idylliske!

Regnfulle Bergen!

2011-06-29T20:51:00.003+02:00

Det er på slike dager som i dag, når regnet høljer ned fra åpen himmel, skyene ligger tett og lavt, vannpyttene utvider seg til små innsjøer på fortauskanten, - jeg setter ekstra pris på å trekke meg inn på en varm, intim og koselig liten kafé.

Med en søt chili kaffe på Dromedar kaffebar i gågaten, sitter jeg i ly for regnet, vinden og alle paraplyene i byenes gater. Jeg sitter ved vinduet og observerer menneskene som haster forbi, paraplyer som vrenges, og barn som hopper i sølepyttene. Jeg nyter den varme, søte kaffen med et snev av chili. Jeg kjenner varmen brer seg i kroppen, energien strømme til. I grunnen er det ikke så verst med regn likevel.

En tilfeldig dame ute i regnet.

Med ny energi og varme, går jeg ut i det høljende regnet. Jeg knytter hetten litt strammere rundt hodet, plasker sjøstøvlene ut i vannpyttene, og kjenner vinden piske i ansiktet. Det er sommer, men det føles nesten som høst. Heldigvis er tempraturen varmere, luften svalere, og lukten av regn så frisk og ren. Mens jeg går her i regnet, tenker jeg at dette har også sin sjarm! Øsende, pøsende regn har sin sjarm, - så lenge du er villig til å se den, oppleve den!

Vakre Vestland!

2011-06-28T17:30:00.001+02:00

Vi nordmenn er noe for oss selv! Vi har en unik evne til å samle oss, feire oss selv, og vise at vi er stolte av landet vårt! I fem, hele dager har vi benket oss foran TV-skjermene og fulgt Hurtigruten minutt for minutt. Det er ikke uten grunn at denne reisen blir kalt for "Norges vakreste eventyr." Naturen forandrer seg oppover kysten, - fra det vakre og naturlige, til det spektakulære og majestetiske. Jeg ble begeistret og fascinert! Som en følge av de fantastiske TV-bildene, bladde jeg gjennom mange bilder av Norges vakre natur. Her er min reise gjennom det vakre Vestland.

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik

med fagre fjell og fjord og tronge vik,

det stig i all sin venleik stort og vilt

og atter møter meg så mjukt og mildt.

Og gleda strøymer i meg still og stor

med glans av bjørkeli og blåe fjord.

Og i meg sjølv eg kjenner dypter av

den stille skogen og det store hav.

Min lette båt ein solblank kveld eg ror,

sjå fjell og himil sym på stille fjord,

og djupe dalen med sitt grøne fang,
som skin av lauv og blom frå lid og vang.

Sjå skuggane som kliv dei kvasse fjell,

lik dagsens timar tøyer seg mot kveld.

Det sveiper seg umtind og tronge dal

eit draumeslør av sumarnatti sval.

Sangteksten Vestland, Vestland er skrevet av Sissel Kyrkjebø.

En bedre kjærlighetserklæring til landsdelen, finnes vel knapt?

Tunisias mangfold!

2011-06-26T11:15:00.000+02:00

Jeg har sjelden vært i et land, som har et så allsidig landskap som Tunisia! Langstrakte strender, eksotiske palmer, majestetiske fjell dekket av furutrær, steppe ørken og den vakre gylne Sahara-ørken! Det er små og store oaser så langt øye kan se!

På vår reise til Tunisia, bodde vi i badebyen Hammamet. Hit reiser mange badeglade turister fra hele Europa. Det er mye å oppleve i Hammamet! Innenfor den gamle medinaen fra 1500 tallet, kan du knapt gå i fred av innpåslitne selgere. Jeg må innrømme at livet innenfor medinaen er fascinerende! Det oser av liv! Det er en vill blanding av støy, sterke lukter, fargerike krydder, teppebutikker, vesker, lær og nydelige hvitkalkede hus.

En spasertur langs de hvitkalkede husene innenfor medinaen, - er en herlig avveksling fra sol og bad. Blå dører og fargerike blomster som klatrer oppover husveggene, forsterker det rene hvite. Det er idyllisk! Å stå på utsiktpunktet ved medinaen, mens solen senker seg over appelsintrærne og ned i det lyseblå klare havet, - er et uforglemmelig øyeblikk!

I byen El Jem står et mektig romersk colosseum. Amfiteateret er like stor som den i Roma, men byggverket i Tunisia er i mye bedre stand! Amfiteateret er imponerende 148 meter lang, 122 meter bred, og 35 meter høy. I 1695 ble det skutt et stort hull i veggen på Colosseum, for å avdekke gjemmesteder av dissidenter mot osmanerne. Colosseum hadde plass til et sted 30 000 og 45 000 tilskuere. Størrelsen er mektig imponerende, med tanke på at byen hadde 30 000 innbyggere! Byen var svært velstående, og ønsket tydeligvis å imponere sine besøkende!

Http-adressen til bildet finner du her.

Http-adressen til bildet finner du her.

Et av de magiske øyeblikkene på vår reise i Tunisia, er rideturen på dromedar ved soloppgang i Sahara ørkenen. En intens, sterk og litt kvalmende lukt slår imot oss når vi spaserer ut av bussen mot dromedarene. De ligger dovent og venter på sine passasjerer. Jeg setter meg i kurven på min utdelte dromedar. Dyre passeren klasker på dyrets kropp, - og vips reiser dromedaren seg. Jeg vugges brått fram og tilbake, til den dromedaren oppreist. Luften er kjølig og kald. I rolig og vuggende bevegelser, kommer vi dypere inn i ørkenen.

Å se soloppgangen fra tilskuerplass i sanddynene i Sahara, er et uforglemmelig minne. Det lar seg vanskelig beskrive med ord. Vi rir tilbake til sivilisasjonen, solen varmer intens. Det er lite som minner om den kjølige luften før soloppgang.

I Tunisia er det flere store saltsjøer. Jeg må innrømme at det er et merkelig, men samtidig et vakkert syn! Se for deg en diger innsjø dekket av et uendelig tykt lag med salt. Jeg går barbent over dette salt lokket. Det er nesten like hardt som å gå på asfalt! Salt laget risper under fotsålene mine. Det føles som jeg skrubber føttene mine for hvert skritt jeg går. Jeg spaserer bort til en av de åpne "kulpene". Det er så vakkert! Fargene forandrer seg fra beige til hvitt, rødt. Jeg dypper føttene mine forsiktig ned i den lille vannpytten. Det føles så mykt, så bløtt. Saltlaget etterlatter en liten hinne på leggene.

Saltsjøer dannes når vannet som strømmer inn i innsjøen, med sine oppløste salter og mineraler, ikke kan komme ut igjen fordi innsjøen ikke har avløp. Deretter fordamper vannet og etterlater seg de oppløste saltene i sjøen slik at saltholdigheten i vannet øker.

Himmelen i Tunisa er så blå, havet så krystallklart, og solen så gyllen. En bedre ramme for en herlig og avslappende ferie, - finnes vel knapt?

Ville Afrika!

2011-06-25T11:15:00.001+02:00

Fra jeg var en neve stor, har jeg hatt en drøm om å oppleve de ville dyrene i Afrika! Det var nok garantert en innflytelse fra barnesangen som lokket meg. Min kjære tante og onkel var på safari i Sør Afrika. Med seg hjem i kofferten, hadde de boken ” South African Animals in the wild”. Jeg var ni år og ble totalt fengslet av de fargerike bildene! Ville dyr på savannene, i elvene, - sovende og jaktende. Hit skulle jeg, - til de ville dyrene i Afrika!

Bilder fra boken:

I barndommen trodde jeg at Afrika var en eneste stor savanne med ville dyr. Det var nærmest utenkelig at jeg mange, mange år senere skulle reise til nettopp Afrika på badeferie! Afrika var for meg synonymt med safari! Ingen ting annet! Etter flere ferieturer til Tunisia og Egypt så har jeg fortsatt til gode å oppleve min store drøm! Nå blir heldigvis drømmen snart til virkelighet!

Dyrene i Afrika

Det er ei lita dyrevise som du nå får høre,

om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre.